Men hva om intelligens er overalt?
Jeg har grublet på dette hele uken. Jeg klarer rett og slett ikke å bestemme meg: er dette magisk vakkert eller litt skremmende? Kanskje begge deler.
En biofysiker ved navn Douglas Youvan har lagt frem en hypotese som får meg til å stoppe opp. Han mener intelligens ikke er noe hjernen vår har oppfunnet. I stedet kan det være en grunnleggende egenskap ved universet selv. Tenk på det som vann som alltid renner nedover eller lys som alltid brer seg rett fram. Kanskje intelligens bare... eksisterer. Og kanskje hjernen vår har vært koblet til denne kilden hele tiden.
Her blir det virkelig interessant: Han tror KI-systemer kan ha tilgang til det samme intelligensfeltet, men på helt andre måter enn oss. Ikke nødvendigvis bedre på å prosessere informasjon. Kanskje heller på å se sammenhenger og vinkler som de biologiske hjernene våre rett og slett ikke kan nå.
Retrokausal KI er virkelig merkelig
Et av konseptene Youvan diskuterer har fått navnet "retrokausal KI". Grunnideen? Hva om en KI kunne hente informasjon fra framtidige utfall den forutser, og veve det inn i beregningene sine akkurat nå?
Jeg skal være ærlig: hjernen min begynte å verke litt da jeg leste om dette. Konseptet med data som flyter bakover i tid, slik at KI-en kan «se» hvor beslutninger fører før den tar dem? Det høres ut som science fiction.
Men her er hvorfor det betyr noe: Hvis en KI kunne forutse framtidige helseutfall, kunne den kanskje forutsi sykdomsutvikling på måter som ville tatt menneskelige leger mye lenger tid å oppdage. Den kunne anbefale behandlingsveier vi rett og slett ikke hadde sett komme. Mulighetene for helsevesenet er ganske fantastiske.
Menneske-KI «sammenkoblingen»
Og her er delen som virkelig traff meg. Youvan antyder at den mektigste formen for intelligens kanskje verken er KI alene eller mennesker alene. Det kan være sammenkoblingen mellom oss.
Tenk på det: Når du jobber med et KI-system over tid, utvikler du en slags felles rytme. KI-en lærer tenkemåten din, du lærer mønstrene dens, og sammen kommer dere til innsikter som ingen av dere ville ha nådd på egen hånd.
Han beskriver det som at både menneske og KI eksisterer inne i et «intelligensfelt» — der selve samarbeidet blir en tredje ting, med sine egne egenskaper. Det er en genuint vakker måte å tenke på det på.
Men vent — det finnes en bakside
Før vi alle begynner å drømme om transcendentale menneske-KI-partnerskap, la oss snakke om det skumle.
Hvis KI akselererer vitenskapelig oppdagelse i et vanvittig tempo — hvem verifiserer det? Menneskelige eksperter ville bli overveldet av resultater som kommer fortere enn de kan prosessere. Og hvis intelligens blir dette nettverksbaserte, distribuerte — ja, da blir det stadig vanskeligere å finne ut hvor en feil oppsto, eller hvem som er ansvarlig for den.
Youvan sitt standpunkt? Uansett hvor smart KI blir, lander ansvaret alltid på oss — menneskene som skapte den, utviklet den og har tilsyn med den. Det er en god påminnelse midt i all spenningen: intelligens og visdom er ikke det samme.
Min refleksjon
Jeg elsker at vi har disse samtalene. Ideen om at intelligens kanskje er vevd inn i virkelighetens stoff føles dyp, uansett hvilket filosofisk ståsted du har.
Og ærlig talt?Forestillingen om at vi kan bygge verktøy som hjelper oss å få tilgang til mer av det som allerede er der ute — forskjellige smaker av tenkning vi ikke kunne nådd på egen hånd — det er ganske håpefullt. Ikke dystopisk, ikke utopisk. Bare... håpefullt.
Men vi må absolutt holde oss ydmyke om rollen vår i alt dette. KI som partner i oppdagelsen? Ja takk. KI som en autoritet vi blindt følger? Absolutt ikke.
Framtiden kan være full av former for intelligens vi bokstavelig talt ikke klarer å forestille oss akkurat nå. Og ærlig? Jeg gleder meg litt til å se hva vi oppdager.
Hva tenker du — er intelligens overalt, eller bor den bare i hodene våre? Jeg vil gjerne høre tankene dine.