En litterær overraskelse i en gammel grav
Jammen, jeg måtte lese om denne oppdagelsen to ganger før jeg skjønte hva jeg hadde foran meg.
Arkeologer som jobber ved Oxyrhynchus i Egypt har funnet et papyrusfragment med en passage fra Homers Iliaden. Plasseringen? På magen til et romersk mumie. Graven er omtrent 1600 år gammel. Det virkelig spesielle? Dette var ingen tilfeldighet. Papyrusen ble lagt der med vilje, som en del av selve balsameringsritualet.
Frem til nå har greske tekster funnet i egyptiske graver alltid vært magiske eller rituelle. Beskyttelsesformler. Besvergelser. Men dette? Dette er Homer. Den Homer. En av de viktigste forfatterne i hele vestlig litteratur.
Hva er så spesielt med skipskatalogen?
Teksten som ble identifisert kommer fra «Skipskatalogen» i bok II av Iliaden. Hvis du ikke kjenner til gresk mytologi (ingen skam i det!), så er dette delen der Homer ramser opp alle de greske krigerne og skipene deres før de seiler mot Troja. Tenk på det som en gammeldags appell over helter. Og denne teksten har vært blant de mest berømte i vestlig litteratur i over 2000 år.
At noen valgte akkurat denne teksten til en grav? Det er ganske fantastisk. Professor Ignasi-Xavier Adiego, som leder Oxyrhynchus-prosjektet, sa det godt: selv om graver har gitt utallige greske papyri, er det å finne et litterært verk i en begravelses-sammenheng noe nytt.
Oxyrhynchus: En skattkiste som bare gir mer
Lurer du på hvor dette stedet ligger? Oxyrhynchus var en av de viktigste byene i gresk-romersk Egypt, omtrent 190 kilometer sør for Kairo. Blant arkeologer og historikere er stedet legendarisk. Det tørre egyptiske klimaet har bevart tusenvis av gamle papyruser.
Universitetet i Barcelonas arkeologiske oppdrag der har pågått siden 1992. Over tretti år med nøye utgravningsarbeid! Og de finner stadig nye ting. Denne siste oppdagelsen kom fra Grav 65 i Sektor 22 ved nekropolen i Al Bahnasa, den moderne byen som ligger oppå det gamle Oxyrhynchus.
Teamet avdekket et helt begravelsesanlegg med tre kalksteinskammer, dekorerte tresarkofager, og – dessverre – spor etter tidligere ranere som hadde skadet enkelte gjenstander. Men de fant fortsatt denne utrolige papyrusen, så ikke alt gikk tapt.
Hvorfor betyr dette noe?
Her blir historienøtta mi skikkelig tent. Denne oppdagelsen utfordrer det vi trodde vi visste om hvordan ulike kulturer samhandlet i oldtiden. Vi visste at grekere og egyptere bodde sammen i byer som Oxyrhynchus. Men å finne Homer integrert i egyptiske begravelsestradisjoner? Det tyder på noe dypere. En ekte beundring for gresk litteratur som gikk utover hverdagsbruk.
Var de som ble begravd med disse tekstene grekere? Egyptere? Folk med blandet bakgrunn? Eller hadde de bare sånt en lidenskap for Homers poesi at de ville ha den med seg i etterlivet? Vi kommer neppe til å vite sikkert. Men er det ikke deilig å undre seg?
Det får meg også til å tenke på hvordan vi behandler bøker og litteratur i dag. Vi legger blomster på graver. Noen ganger favorittgjenstander. Kanskje bilder av folk vi er glad i. Var oldtidens egyptere på sett og vis inne på noe lignende? Omga de sine døde med ord som betydde mest for dem?
Hva skjer videre?
Teamet kommer utvilsomt til å fortsette å studere papyrusen og lete etter flere ledetråder i andre graver. Hver oppdagelse som dette legger til en brikke i puslespillet om hvordan gamle folk levde, hva de trodde på, og hva de satte pris på.
I mellomtiden kan vi alle sette pris på den rene poetikken i det hele: et av de eldste fortellingene som noen gang er skrevet, gjemt bort i innpakningen til noen som levde over tusen år etter at Homer gikk på jorda. Ord overlever oss virkelig alle sammen.
Hva tenker du? Forandrer denne oppdagelsen hvordan du ser på gamle kulturer? Jeg vil gjerne høre dine tanker!