Slik høres ekte hi-fi ut uten å tømme bankkontoen

La meg fortelle deg noe gøy. Jeg har samlet på vinylplater i mange år nå, og jeg har prøvd ganske mange platespillere underveis. Budsjettmodeller, mellomklasse, til og med noen skikkelig dyre greier som fikk meg til å grue meg da jeg så prisen. Men nylig fikk jeg tak i Fluance RT87, og ærlig talt? Indre lydnerd i meg danser.

Hva er greia?

Her er saken med platespillere — de er egentlig avanserte vibreringsmaskiner. Hver minste skjelving, hver motorhum, hver ytre risting setter seg rett inn i musikken din. Det er fienden for ren og presis lyd. Og de fleste platespillere uansett pris kjemper den kampen med bare... håp og gummiføtter.

RT87 tar en helt annen retning med det Fluance kaller en dual-plinth-konstruksjon. Tenk deg dette: i stedet for én solid base har du to lag med et lite mellomrom mellom dem, fylt med gummiisolatorer. Motoren og platertallerkenen lever på det nederste laget, mens tonearmen sitter på toppen, fullstendig atskilt fra all den mekaniske kaoset som skjer under.

Fungerer det? Perfekt. Selv da jeg dyttet borti bordet den sto på mens musikken spilte, var det ikke så mye som en hikk i lyden. Ingen skjelving, ingen forvrengning — bare ren, clean lyd.

Karbonfiber: Ikke bare for fancy sykler

Tonearmen er der det blir virkelig interessant. Den er laget av karbonfiber, som kanskje høres ut som markedsføringsprat, men det er skikkelig vitenskap bak. Karbonfiber gir deg noe flott: lettvekt kombinert med stivhet. Arma vil ikke bøye seg eller vingle under avspilling, som betyr at nåla følger rillene akkurat som den skal.

Men vent — det er mer! RT87 lar deg også justere VTA, eller vertikal sporingvinkel. Dette er vinkelen nåla møter plata di med. De fleste platespillere låser dette fast, men her kan du finjustere. Hvorfor betyr dette noe? Fordi hver plate, hver pressing, hver rilledybde er litt forskjellig. Å ha den justeringsmuligheten betyr at du kan optimalisere for akkurat din samling.

Når vi snakker om plater...

Jeg tok frem mitt eksemplar av Billy Joels The Stranger for testing (for ærlig talt, hva er vel bedre album for å vurdere lydkvalitet?). Da "Movin' Out" begynte å spille, skjønte jeg det. Pianoet hans hørtes ut... tilstede. Ikke dempet, ikke fjernt, bare der i rommet med meg. Trommene hadde kraft. Gitaren hadde varme. Og Billys stemme? Den hørtes ut som han satt rett ved siden av meg, ikke gjennom en høyttaler.

Da vi kom til "Scenes From an Italian Restaurant," var jeg genuint rørt. Jeg kunna skille ut enkelte instrumenter tydelig, men de smelta også sammen perfekt. Det er tegnet på en flott platespiller — den avslører detaljer uten å bli klinisk eller kald.

Én ting du må vite før du kjøper

Her er min offentlige kunngjøring for dagen: RT87 har ingen innebygd forforsterker. Dette kan høres ut som en ulempe, men ærlig? Det er en velsignelse.

Ser du, de innebygde forforsterkerne i budsjett-platespillere er vanligvis det første som kompromitterer lydkvaliteten din. Ved å kreve en separat forforsterker lar Fluance deg velge akkurat hvordan lydkjeden din høres ut. Vil du ha varmt og vintage? Skaff en rørforsterker. Vil du ha feilfri presisjon? Velg transistor. Valget er ditt.

Bare budsjetter ytterligere 500-1500 kroner for en kvalitetsforsterker hvis du ikke allerede har en. Mange receivere og aktive høyttalere har innebygd forsterker, så du er kanskje allerede klar.

Konklusjonen

Til rundt 8000 kroner er ikke Fluance RT87 akkurat billig. Men sammenlignet med hva den leverer? Det er et kuppet. Dual-plinth-konstruksjonen alene er noe jeg aldri har sett i denne prisklassen. Legg til justerbar VTA, karbonfiber-tonearm og akryl-platertallerken som ikke trenger egen matte, og du har en platespiller som yter langt over sin vektklasse.

Hvis du har holdt på med en starter-platespiller og er klar for å høre hva platene dine egentlig høres ut som, kan dette være din neste oppgradering. Bare sørg for at du har en god forforsterker klar, og gjør deg klar til å bli forelska i vinylsamlingen din på nytt.