Den store gåten om høyre- og venstrehender

De fleste av oss bruker høyre hånd til å skrive og kaste. Det er ikke tilfeldig. Ni av ti mennesker gjør det samme – overalt i verden, i alle kulturer vi kjenner.

Likevel har forskere lenge stått fast. Hvorfor ble vi så ensidige når det gjelder håndbruk?

Andre dyr bruker begge hender

Sjangler du en sjimpanse som tar tak i en banan, ser du ingen klar favoritt. Samme med gorillaer. Orangutanger viser til og med en svak tendens til venstrehendthet. Våre nærmeste slektninger bruker hendene ganske tilfeldig.

Mennesket er altså en raritet i dyreriket.

Hypoteser som ikke holdt

I årevis har forskere prøvd å forklare høyre-hånd-dominansen. Kanskje det hang sammen med språk og venstre hjernehalvdel? Eller verktøybruk? Eller kamp og kultur? Alle forslagene virket plausible på papiret.

Men da noen faktisk testet dem, falt de fra hverandre.

Oxford-forskere tar grep

Tre forskere – Thomas Püschel og Rachel Hurwitz fra Oxford, samt Chris Venditti fra Reading – tok en ny tilnærming. De samlet data om håndbruk fra 41 arter av aper og menneskeaper. De kjørte tallene gjennom statistiske tester på nytt.

Ingen av de gamle forklaringene sto seg. Hjernestørrelse, matvaner, sosial struktur eller verktøybruk – ingen av disse faktorene kunne forklare mønsteret.

Gåten løses med to bein og stor hjerne

Resultatet viste seg å være helt enkelt. Mennesket skiller seg ut i to ting: vi går på to bein, og vi har en hjerne som er mye større og mer kompleks enn hos andre dyr.

Når våre forfedre sluttet å svinge seg fra tre til tre, ble armene kortere og beina lengre. Samtidig ble hjernen tre ganger større. Mellom 800 000 og 200 000 år siden, under klimaendringer, ble det viktig å kunne tenke raskt og hurt<|eos|>