Noe som har surret i hodet mitt i det siste

Okay, jeg må fortelle deg om noe som har versert på internett en stund nå, og ærlig talt – det tok meg fullstendig på sengen.

De fleste av oss har hørt rådet: hvis du vurderer å fryse ned egg, bør du helst gjøre det et sted mellom sent twenties og tidlig thirties. Det gir intuitiv mening, ikke sant? Du er ikke klar for barn ennå, men den biologiske klokken tikker, så da sikrer du noen egg til senere.

Men ifølge interessant forskning som har sirkulert på LessWrong, kan «den optimale» alderen faktisk være mye yngre enn noen snakker om. Mye, mye yngre.

Nitten år?

Ja, jeg vet. Jeg hadde samme reaksjonen. Nitten år føles som du knapt er ferdig med videregående. De fleste av oss var opptatt av å bestå matematikk og finne ut hva som var spiselig i kantina på den tiden – ikke å tenke på reproduktive fremtidsplaner.

Men her kommer det interessante: eggkvaliteten begynner faktisk å synke tidligere enn de fleste tror. Vi snakker ikke bare om mengde (som reduseres over tid), men selve genetiske kvaliteten til disse eggene. Og tydeligvis kan den kvalitetsmessige toppen komme tidligere enn det fertilitetsbransjen tradisjonelt har antydet.

Forskningen argumenterer for at ved å fryse egg ved 19, fanger du dem på absolutt høydepunkt. Dette er egg som har opplevd minst mulig cellulær «slitasje.» De er ferske, de er vitale, og de er klare til bruk når du måtte være det.

Hvorfor snakker ikke alle om dette?

Godt spørsmål. Jeg tror det er noen grunner. For det første har eggfrysebransjen historisk markedsført mot kvinner i thirties – de som mest sannsynlig har økonomiske ressurser og umiddelbar motivasjon. Det er ikke akkurat i deres interesse å fortelle unge kvinner at de burde gjort dette et tiår tidligere.

For det andre er det den emosjonelle og praktiske virkeligheten. Å fortelle en tenåring eller tidlig tyver at de bør tenke på fruktbarhetsbevaring er mye. De fleste i den alderen tenker ikke på barn. De tenker på karriere, relasjoner, eventyr og å finne ut hvem de i det hele tatt er som menneske.

For det tredje spiller teknologi og tilgjengelighet inn. Eggfrysing er ikke billig (vi snakker titusenvis av kroner), og prosedyrene har blitt betydelig bedre det siste tiåret. For ti år siden var suksessraten ikke like lovende, så regnestykket var annerledes.

Men her er hva jeg stadig tenker på

Forskerne bak denne analysen sier ikke nødvendigvis at alle bør løpe ut og fryse eggene sine ved 19. Det de påpeker er at hvis du skal gjøre det, så maksimerer yngre alder alternativene dine senere.

Tenk på det sånn: de nedfrosne eggene dine kan potensielt brukes tiår senere. Tenk deg muligheten for å prøve å få barn ved 45 med egg som ble frosset da du var 19. Den genetiske alderen til disse eggene er fundamentalt annerledes enn egg som har eltes sammen med deg.

Er dette råd for alle?

Absolutt ikke – og det er viktig å presisere. Eggfrysing er et personlig valg med økonomiske, fysiske og emosjonelle hensyn. Prosedyren er ikke trivielt, og den er ikke uten risiko. I tillegg har ikke alle privilegiet av å kunne bruke titusenvis av kroner på valgfrie medisinske inngrep.

Men for de som kan vurdere det og tenker seriøst på sin reproduktive fremtid, åpner denne forskningen for en samtale som fertilitetsklinikker og mainstream media egentlig ikke har tatt.

Det større bildet

Ærlig talt synes jeg hele denne diskusjonen er litt befriende. Den utfordrer antakelsen om at fruktbarhetsbeslutninger må skje på andres tidsskala. Enten du bestemmer deg for å få barn ved 25, 35 eller 45 – å ha flere alternativer er generelt sett en god ting.

Kanskje denne forskningen vil føre til bedre informasjon og mer tilgjengelige alternativer. En verden der eggfrysing er like rutinemessig og tilgjengelig som andre former for forebyggende helse? Det hadde vært ganske fantastisk.

Hva synes du? Er dette forskning som endrer spillet, eller er 19 rett og slett for ungt til å tenke på dette? Jeg vil genuint høre dine tanker.