No, altså, jeg må fortelle deg om noe som nettopp skjedde i kvantecomputing-verdenen, og ærlig talt? Jeg er ganske begeistra.
IBM og forskere ved University of Chicago kunngjorde at datamaskinen deres løste en beregning på omtrent 15 minutter. Samme utregning? Klassiske datamaskiner ville trengt en latterlig lang tid — vi snakker så lenge at det praktisk talt ville vært evigheten.
Så... Er Dette Kvantefordel? Hva Skal Vi Kalle Det?
Kanskje du husker å høre om "kvanteoverlegenhet" for noen år siden da Google påstod å ha oppnådd noe lignende. Greia er — det var omstridt. Kritikerne påpekte at selv om kvantedatamaskinen gjorde noe klassiske datamaskiner ikke kunne, så var ikke "problemet" den løste egentlig nyttig for noe som helst. Det var i bunn og grunn bare skryt.
Det som gjør IBM kunngjøringen annerledes er at de snakker om "kvantefordel" — og jeg tror det er riktig rammeverk. De gjorde ikke bare noe vanskelig. De gjorde noe vanskelig OG de har begynt å knekke verifiseringsproblemet. Hva bringer meg til mitt neste poeng...
Verifiseringsproblemet (AKA: Hvordan Stoler Man På En Kvantedatamaskin?)
Her er et hjernemeltende paradoks ved kvantecomputing: Poenget er å løse problemer som er for vanskelige for klassiske datamaskiner å håndtere. Men hvis en klassisk datamaskin ikke kan løse det... hvordan vet vi at kvantedatamaskinen fikk riktig svar?
Dette har vært en skikkelig hodepine for feltet. Du kan kjøre en kvanteberegning, men med mindre du har en måte å sjekke arbeidet på, hvordan vet du at det ikke var tull?
IBM-teamet nærmet seg dette smart. De utviklet en ny metode som holder problemet vanskelig nok til å være genuint kvant (så klassiske datamaskiner fortsatt sliter), men legger til nok struktur til at de faktisk kan sjekke om feil snek seg inn underveis i beregningen.
Professor Bill Fefferman ved University of Chicago sa det godt: "Verifisering forblir en av de største utfordringene med å fastslå eksperimentell kvantefordel." Og det er akkurat det de gikk løs på.
Feilkorreksjonsmagin
Her blir det virkelig imponerende fra et teknisk ståsted.
Teamet opererte med 70 logiske qubits. Hvis du er ny på dette, tenker kanskje du "vent, er ikke en qubit bare en qubit?" — men nei. Dette er ikke rå, skjøre qubits. De er logiske qubits, noe som betyr at de er kodet på en smart måte som bidrar til å beskytte kvanteinformasjonen mot feil og støy.
Tenk på det slik: i stedet for å stole på ett skjørt egg, passer du på en nøye arrangert gruppe egg der systemet kan oppdage og rette opp hvis ett knekker.
Ved å bruke disse 70 logiske qubitsene, utførte de over 2.400 to-qubit operasjoner og nesten 500 T-porter. Det er mye kvantegymnastikk. Og resultatene? De logiske feilratene var 10 ganger lavere enn de underliggende fysiske feilratene.
Det er en stor deal. Det betyr at feilkorreksjonen faktisk fungerer i stor skala.
Hva Betyr Dette Egentlig?
Se, jeg skal ikke late som om dette betyr at kvantedatamaskiner snart erstatter laptopen din. Vi er fortsatt veldig mye i forskningsfasen, og "løse problemer som er uløselige for klassiske datamaskiner" er noe annet enn "løse problemer som hjelper menneskeheten."
Men her er hva som trigger meg: vi ser grunnmuren bli bygget. IBMs Jay Gambetta sa noe som festet seg hos meg — "Vi er nå trygt i kvantefordel-æraen."
Og jeg tror han har rett i å være optimistisk. Vi lager ikke bare kvantedatamaskiner som kan gjøre vanskelige ting. Vi lager de som gjør vanskelige ting pålitelig, og — avgjørende — vi kan verifisere at de gjør det riktig.
Det er trioen der: hastighet, pålitelighet og troverdighet.
Kretsene og resultatene fra dette eksperimentet blir delt offentlig gjennom Quantum Advantage Tracker, noe som betyr at andre forskere kan studere dem, bygge videre på dem, og skyve feltet fremover raskere.
Min Mening
Jeg har fulgt kvantecomputing i år, og det har vært mye "fem år unna"-energi rundt det. Men av og til skjer det noe som får meg til å tenke: åja, okei, dette utvikler seg faktisk.
Dette føles som et slikt øyeblikk.
Kombinasjonen av skala (70 logiske qubits), ytelse (10x feilreduksjon), og verifisering (faktisk kunne stole på resultatene) — det er ikke bare stegvis fremgang. Det er meningsfull fremgang.
Jeg kommer til å følge med på hva som skjer videre. Og ærlig? Jeg er forsiktig optimistisk til at vi endelig begynner å se kvantecomputing bli voksen.