Se for deg: Et fjellkjede som Både Strekker seg og Klemmes
Greit, ta deg en kaffekopp, for nå skal jeg fortelle deg om noe som virkelig fikk meg til å stoppe opp. De vakre Apenninene — den praktfulle ryggraden som løper nedover den italienske støvelen — har forvirret geologer i tiår. De fleste fjellkjeder dannes på en ganske rett fram måte: tektoniske plater kolliderer, jordskorpen blir presset sammen og tykkere, og fjellene reiser seg som rynker i et teppe.
Men Apenninene? De er merkelige. Noen deler blir presset sammen, mens andre deler aktivt dras fra hverandre. Tenk deg at du holder et stykke slime i begge hender og klemmer den ene siden mens noen drar den andre siden fra hverandre — samtidig. Slik er det faktisk med disse fjellene.
Forskere har prøvd å forklare dette rare oppførsel i år, og de mente de hadde funnet ut av det. Men en splitter ny studie publisert i tidsskriftet Geology sier "ikke så fort" og antyder at vi kanskje har oversett noe viktig.
Hva Skjer Egendig Under Disse Vakre Fjellene?
Her blir det virkelig interessant. Italia ligger rett der to massive tektoniske plater møtes — den europeiske platen og den lille Adriaplassen. De gnisser konstant mot hverandre, og det er grunnen til at Italia opplever så mange jordskjelv. Og jeg mener så mange. Italia er regelmess blant Europas høyeste risikoområder for seismisk aktivitet.
Lenge trodde forskerne at hovedforklaringen på Apenninenes merkelige trekkspill-lignende oppførsel var noe som heter "slab rollback." Ideen er at når en tektonisk plate synker ned i jordens kappe, kan den dra overflaten over seg nedover, noe som skaper bassenger og forårsaker strekking.
Men ifølge denne nye forskningen forklarer kanskje ikke slab rollback hele historien. Forskerne argumenterer for at for omtrent to millioner år siden, kom noe annet inn i bildet: delaminasjon.
Delaminasjon: Når Jordens Lag Skreller fra Hverandre
La meg forklare dette på den enkleste måten. Tenk på jordskorpen som en lagkake — bortsett fra at denne kaken stadig beveger seg og forandrer seg.
Delaminasjon er det som skjer når den nedre delen av denne "kaken" (den nedre jordskorpen og litosfæren under) begynner å skille seg fra den øvre delen (den øvre jordskorpen). Det er som når du drar fra hverandre et smuldrete kjeks og bunnlaget løsner fra topplaget. Bortsett fra at dette skjer kilometer under føttene våre, over millioner av år.
Forskerne kaller denne prosessen en "glidelås"-effekt. De kartla hva som skjer, og her kommer det utrolige: de fant en 500 kilometer bred overlapping av jordskorpe som danner det de kaller "hengselet" til glidelåsen.
Jordskorpen bak dette hengselet strekker seg med omtrent 4 millimeter per år, mens jordskorpen foran blir komprimert med omtrent 2 millimeter per år. Jeg vet, jeg vet — det høres utrolig sakte ut. Men over millioner av år? Det er nok til å omforme hele fjellkjeder.
Hvorfor Bør Vi Bry Oss?
Her er poenget: å forstå hvordan disse fjellene dannes og forandrer seg, hjelper oss å forstå jordskjelvrisikoen i området. Italia har opplevd noen forferdelige jordskjelv, og jo mer vi vet om hva som skjer tektonisk, desto bedre kan vi vurdere fremtidige risikoer.
I tillegg, ærlig talt? Jeg synes bare dette er helt fascinerende. At kilometer nede under føttene våre, langsomt skreller jorden seg fra hverandre og danner seg på nytt — det er den typen ting som får deg til å føle deg både utrolig liten og fullstendig beundrende over planeten vår.
Forskerne antyder at denne "glidelås"-prosessen kanskje faktisk startet for rundt 10 millioner år siden, i den sene miocen-epoken. Så dette er ikke noe nytt — det har pågått i lang tid. Vi hadde bare ikke de rette verktøyene eller nok kunnskap til å se det klart før nå.
Oppsummert
Neste gang du ser bilder av de italienske alpene eller drømmer om å vandre gjennom Toscanas bølgende åser, husk dette: du ser et landskap som fremdeles aktivt blir skapt og ødelagt. Fjell som tok millioner av år å reise seg, blir samtidig presset sammen og dratt fra hverandre av krefter vi knapt kan forestille oss.
Vitenskap er ganske fantastisk, ikke sant? Vi bor på en planet som nekter å holde seg i ro — selv når den ser helt fredelig ut fra overflaten.