Jeg falt inn i en verden av udødelighetsaktivister. Det var merkeligere enn jeg forventet

La meg fortelle deg om noe som samtidig fascinert meg og fikk meg til å ønske jeg kunne dusje veldig lenge.

Jeg snublet nylig over fellesskapet til radikal livsforlengelse, og ærlig talt? Det var en merkelig reise. Tenk deg dette: en 75 år gammel mann som nekter å akseptere at døden er uunngåelig. Han sitter ikke bare og håper at noen andre løser problemet. Han prøver aktivt å gjøre udødelighet virkelig—starter med seg selv.

Han heter James Strole, og han har blitt kalt en «kriger mot dødsparadigmet.» Jeg liker det uttrykket, selv om det høres ut som noe fra en sci-fi-film. Strole grunnla noe som heter People Unlimited i 1995, og startet senere Coalition for Radical Life Extension. Disse organisasjonene arrangerer noe som heter RAADFest, som står for Revolution Against Aging and Death. Noen hadde virkelig lyst til å understreke at dette ikke var en vanlig velværekonferanse.

Festivalen var først i Las Vegas (selvfølgelig), ble digital under COVID, og holder nå til i Scottsdale, Arizona. Og ut fra det jeg har sett, er det ganske et skue. Vi snakker treningstimer på scenen, rockekonserter, flamencodans, og foredragsholdere som forteller publikum at de er «mellom den siste dødelige generasjonen og den første udødelige menneskelige generasjonen.»

Nå, før du avfeier hele greia som en obskur bevegelse full av særinger, la meg pause. For ærlig talt? Noe av det disse menneskene tror på, er faktisk forfriskende. Strole er bestemt mot aldersdiskriminering—idéen om at det finnes «passende» måter å oppføre seg eller kle seg på når man blir eldre. Han mener folk skal leve slik de vil, uansett hvor mange bursdager de har feiret. Jeg syns ikke det er noe galt med det budskapet i det hele tatt.

Men her kommer det interessante—og med «interessant» mener jeg «medisinsk bekymringsfullt.»

Festivalen tiltrekker seg selgere som selger noen... la oss kalle dem «kreative» produkter. Vi snakker om luftfiltreringssystemer til 8.500 dollar, anhengssmykker som angivelig skal beskytte deg mot elektromagnetisk stråling, og matter som sender elektromagnetisk stråling mot kroppen din for å redusere aldring. (Jeg håper virkelig de to bodene ikke står rett overfor hverandre. Det hadde vært pinlig.)

Det er også noe som heter «Quantum Cellular Medicine» som sprer feilinformasjon om koronavaksiner. Og diverse kosttilskuddsleverandører som kommer med påstander som får enhver respektabel forsker til å trekke på skuldrene.

En selger tilbyr «Mystiske Oljer» som angivelig harmonerer med frekvensene til cellene dine når du puster dem inn. En annen selger en Alderspleiekrem til 1.500 dollar som påstår å oppdage telomérer i huden din for å få rynker til å forsvinne. Telomérer! Det er faktisk noe ekte forskere studerer—de er beskyttelseshettene på endene av kromosomene våre som naturlig forkortes når vi eldes. Så disse selskapene bruker ekte vitenskapelige ord for å selge deg produkter som sannsynligvis ikke fungerer.

Jeg kontaktet Dr. Nir Barzilai, som er direktør for Institute for Aging Research ved Albert Einstein College of Medicine, for å få hans syn på noen av disse produktene. Hans svar var vakkert direkte.

Om de mystiske oljene: «Tull. Celler er ikke synkronisert på noen måte som gjør at du bare kan puste inn olje [og se resultater].»

Om den 1.500 dollar dyre rynkekremen: «Forlengelse av telomérer eller overekspresjon av telomerase kan være skadelig og muligens forårsake kreft, og å ha fin hud betyr ikke at du ikke skal dø.»

Au. Men også—takk, en stemme fornuft!

Dr. Barzilai ga en delvis godkjenning til NAD+ injeksjoner, som markedsføres for å øke energi og redusere alderdomstegn. Han sa at dosen er fornuftig, men påpekte at når du betaler mye penger for en invasiv behandling, føler du deg ofte bedre bare fordi du vil tro det fungerte. Det er placeboeffekten, folkens, og den står bak mange «mirakelkurer.»

Så hva er lærdommen her? Er evig liv bare en urealistisk drøm drevet av pseudovitenskap og tvilsomme kosttilskudd?

Her er min ærlige mening: Jeg tror det er noe ekte her, begravd under alt tullet. Aldring er en biologisk prosess, og forskere studerer aktivt hvordan vi kan bremse eller reversere den. At noen brenner for å forlenge menneskelivet er ikke galt—det er bare at lidenskapen tiltrekker seg nok av karrieremakere som vil tjene raske penger på desperate mennesker.

Den virkelige utfordringen er å skille den faktiske vitenskapen fra slangoljen. Og ærlig talt? Det har alltid vært menneskehetens kamp. De tidlige dagene av kreftforskning hadde samme problemet—legitime gjennombrudd blandet med tvilsomme tonikum og «mirakelkurer.»

Kanskje det egentlige spørsmålet ikke er om vi noen gang vil beseire døden, men om vi kan klare det uten å bli lurt underveis.

Hva syns du? Er radikal livsforlengelse et verdig mål, eller er vi bedre tjent med å finne fred med det som er dødelig? Jeg vil virkelig gjerne høre tankene dine—skriv dem i kommentarene.