Ok, jeg trenger at du setter deg ned for dette.
Forskere har nettopp publisert en studie som fikk meg til å bli genuint nervøs — og det sier jeg som noen som har lest mye jordskjelv-forskning. De sier at spenningen som er lagret i feilene under Sør-California har nådd sitt høyeste nivå på tus år. Ett årtusene. La det synke inn et øyeblikk.
Hva er egentlig greia?
Saken med jordskjelv som de fleste av oss ikke tenker på, er at de ikke er tilfeldige. De er resultatet av at Jordens tektoniske plater gnir mot hverandre, setter seg fast, og sakte — veldig sakte — bygger opp mer og mer press. Når dette presset endelig slipper løs? Boom. Jordskjelv.
Sør-California ligger rett på toppen av to av Amerikas mest aktive feilsystem: San Andreas-forkastningen (sannsynligvis den mest kjente feilsonen i verden, takket være Hollywood) og dens nabo, San Jacinto-forkastningen. Sammen håndterer disse to systemene mesteparten av den tektoniske omveltningen i regionen.
Nå, her er det som bekymrer meg: Den siste store jordskjelvet i dette området var Fort Tejon-jordskjelvet i 1857. Det er nesten 170 år siden. Mens vi alle har levd våre liv, har disse feilsonene stille — og jeg mener stille — bygget opp mer spenning enn de har sett siden før år 1000.
Oppdagelsen av «Jordskjelvporten»
Dette er den delen som virkelig traff meg. Forskere fra Universitetet i Bern og flere amerikanske institusjoner utviklet en datamodell som simulerer 1 000 år med jordskjelvhistorikk langs disse feilsystemene. De matet den med alt fra radiokarbondatering av gamle sedimenter til merkelige mønstre i årringer til gamle historiske beretninger om bakkebrudd.
Det de fant, var like fascinerende som det var skremmende.
På et sted kalt Cajon Pass — der San Andreas- og San Jacinto-forkastningene kommer nær hverandre — oppdaget de noe de kaller en «jordskjelvport». Og nei, det er ikke bare et kult navn de fant på. Det beskriver faktisk hvordan denne kryssveien fungerer.
Tenk på det som en port i et gjerde. Avhengig av hvor mye press det er på hver side, kan porten stoppe noe — eller den kan svinge vidt åpen.
Under Fort Tejon-jordskjelvet i 1857 traff bruddet Cajon Pass og stoppet. Jordskjelvet ble værende begrenset til bare San Andreas-forkastningen. Men i 1812? Et annet jordskjelv, kalt Wrightwood-hendelsen, slo rett gjennom kryssveien og rev gjennom begge feilsystemene i ett sammenhengende brudd.
Forskjellen? Tilstanden av spenning i de omgivende bergartene.
Hvorfor den nye studien er så bekymringsfull
Her blir det virkelig interessant — og med «interessant» mener jeg «litt panikkinduserende».
Forskerne fant ut at det ikke bare er mengden av spenning på disse feilene som betyr noe. Det er sammenhengen mellom spenningen på begge feilene samtidig. Hvis begge feilsystemene er høyt belastet samtidig, blir forholdene mye mer gunstige for at et brudd skal kunne bryte rett gjennom Cajon Pass og fortsette videre.
Og ifølge deres modell? Det er akkurat der vi er nå.
En del av San Jacinto-forkastningen nær Bernardino ligger på 3,6 MPa i spenning — høyere enn noen verdi registrert i hele den 1 000 år lange simuleringen. Forskerne sier at spenningene over hele regionen er på sitt høyeste nivå i registrert historie.
Hva betyr dette for innbyggerne i Los Angeles?
Ærlig talt? Jeg prøver ikke å være alarmistisk. Forskere har advart om «Det store» i tiår, og vi har vært fine (bank på tre). Men denne studien gir oss et mye klarere bilde av hva