Hva i all verden har katter med menneskelig kreftforskning å gjøre?
Ok, jeg innrømmer det — da jeg først hørte om denne studien, var jeg skeptisk. Katter? Kreftforskning? Hvordan henger det egentlig sammen?
Men bli med meg her, for dette er genuint fascinerende.
Forskere har nettopp fullført en omfattende genetisk analyse av nesten 500 huskatter fra fem ulike land. De lette ikke bare tilfeldig — de jaktet på de genetiske mutasjonene som driver kreft hos våre kattevenner. Og det de oppdaget, blåste bokstavelig talt bort på meg.
Mange av de samme genene som forårsaker kreft hos katter, forårsaker også kreft hos mennesker. Samme gener. Samme mutasjoner. Samme grunnleggende mekanismer som går haywire inne i cellene.
Dette er ikke bare en morsom fakta for forskere å legge til side. Det kan genuint endte hvordan vi tilnærmer oss kreftbehandling for alle — både to- og firebente.
Den «svarte boksen» endelig åpnes
Her er noe som overrasket meg: til tross for at katter er blant de vanligste kjæledyrene i verden, har vi faktisk visst overraskende lite om genetikk bak deres kreft. Dr. Geoffrey Wood ved University of Guelph sa det perfekt da han uttalte at kattegenetikk har vært en «svart boks» inntil nå.
Tenk på det et øyeblikk. Vi kan sekvensere hele det menneskelige genomet, vi kan gjøre utrolige ting med gjenredigering, men når det kommer til å forstå hvorfor katter får kreft? Vi var mest i mørket.
Denne studien endrer alt dette. Og den kunne ikke komme på et bedre tidspunkt — kreft er en av de ledende årsakene til sykdom og død hos katter. Å forstå det bedre betyr at vi kanskje faktisk kan hjelpe flere av våre pelskledte følgesvenner til å leve lenger og friskere liv.
Genet som fikk forskerne til å bli entusiastiske
Nå for den virkelig interessante delen. Et av de sterkeste funnene i denne forskningen involverte aggressive mammarkreft hos katter (essensielt brystkreft hos katter). Forskerne fant ut at over halvparten av svulstene de undersøkte, hadde mutasjoner i et gen kalt FBXW7.
Dette genet fungerer normalt som en kvalitetskontrollsjef inne i cellene — det hjelper til å regulere proteiner som styrer hvordan celler vokser og deler seg. Når FBXW7 muteres, forsvinner den kvalitetskontrollen. Cellene begynner å multiplisere som galninger, og før du vet ord av det, har du en svulst.
Her blir det virkelig vilt: mennesker med brystkreft som har FBXW7-mutasjoner, har en tendens til å få dårligere utfall. Det samme mønsteret. Hos katter OG mennesker.
Dette forteller oss noe viktig om kreftbiologi — dette genet betyr virkelig noe, på tvers av artsgrensene.
Hvorfor det å leve sammen med oss kan bety noe
Jeg tror at et av de mest intrigerende aspektene ved denne forskningen er den miljømessige vinkelen. Katter bor i husene våre, puster vår luft og ligger på sofaene våre. De møter mange av de samme potensielle kreftfremkallende stoffene som vi gjør — husholdningskjemikalier, luftforurensning, passiv røyking, du nevner det.
Å studere naturlig forekommende kreft hos kjæledyr kan hjelpe forskere å forstå hvordan genetikk og miljø samspiller for å forårsake sykdom. Vi kan ikke etisk eksponere mennesker for potensielle kreftfremkallende stoffer for å se hva som skjer, men vi kan studere katter som utvikler kreft etter å ha vært eksponert for de samme tingene som vi er.
Dette er det forskere kaller «One Medicine» — ideen om at human- og veterinærmedisin ikke bør være separate siloer. Det vi lærer fra katter kan informere human kreftforskning, og omvendt.
Kan DNA-et til kattens svulst veilede behandlingen?
Her er noe som gjorde meg genuint entusiastisk