Forskere fant at kosthold kan påvirke kroppens alder på bare én måned

Sett deg ned. For dette er ganske interessant.

Forskere ved University of Sydney undersøkte eldre voksne mellom 65 og 75 år. De delte dem inn i ulike kostholdsgrupper og sjekket hva som skjedde med deres «biologiske alder» etter bare én måned.

Én. Eneste. Måned.

Og resultatet? Tre av fire kostholdsgrupper viste tegn til yngre biologisk alder basert på biomarkører i kroppen.

Hva snakker vi om når vi sier biologisk alder?

La meg forklare.

Du kjenner til din kronologiske alder – det er bare antall bursdager du har feiret. Men den biologiske alderen er noe annet.

Tenk deg to biler av samme merke og modell. Begge er teknisk sett fem år gamle. Men den ene er blitt nøye vedlikeholdt – med jevnlige oljeskift, forsiktig kjøring og garasje hver natt. Den andre er blitt slitt, sjelden servicert og latt stå ute i all slags vær.

Begge bilene er fem år gamle. Men alle skjønner at den andre bilen kommer til å bryte sammen raskere, ikke sant?

Slik er biologisk alder. Det er et mål på hvor gammel kroppen din ser ut basert på hvordan den faktisk fungerer – ting som hjertehelse, betennelsesnivåer, stoffskifte og andre markører.

To 70-åringer kan ha svært ulik biologisk alder. Og det er nettopp det som gjør denne forskningen så spennende.

Slik var studien designet

Forskerne rekrutterte 104 deltakere og delte dem tilfeldig inn i fire ulike kosthold. Alle kosthold hadde samme mengde protein – 14 prosent av total energi. Men de varierte på andre måter:

• To grupper spiste altetende kosthold (med kjøtt og animalske produkter)
• To grupper spiste semi-vegetariske kosthold (med omtrent 70 prosent av proteinet fra planter)

Innen hver kategori fikk deltakerne enten et kosthold med mer fett og mindre karbohydrater, eller omvendt.

Altså fire grupper: altetende høyfett, altetende høykarbo, vegetarisk høyfett og vegetarisk høykarbo.

Forskerne målte 20 ulike biomarkører – blant annet kolesterol, insulin og C-reaktivt protein (en markør for betennelse i kroppen). Med alle disse markørene sammen beregnet de en biologisk aldersscore for hver deltaker.

Hva skjedde etter bare fire uker?

Her blir det interessant. Tre av fire grupper viste reduksjon i sin estimerte biologiske alder. Bare gruppen som spiste altetende kosthold med høyt fettinnhold – som også lignet mest på det de hadde spist før studien – viste ingen meningsfull endring.

De sterkeste resultatene kom fra gruppen som spiste altetende kosthold med høye karbohydrater. Disse deltakerne fikk i seg omtrent 14 prosent protein, 28–29 prosent fett og 53 prosent karbohydrater.

Før du løper avgårde for å kjøpe opp brød og pasta: forskerne er veldig forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner. Som Dr. Alistair Senior, en av forskerne bak studien, sa det: «Det er for tidlig å si definitivt at spesifikke endringer i kosthold vil forlenge livet ditt. Men denne forskningen gir en tidlig indikasjon på mulige fordeler ved kostholdsendringer senere i livet.»

Det er ansvarlig forskning. De lover ikke mirakler. De sier: «Se på dette interessante funnet – la oss nå gjøre mer forskning for å se om det holder.»

Hva betyr dette for oss?

Jeg kommer ikke til å påstå at du kan snu klokken permanent ved å spise annerledes i fire uker. Det er ikke det vitenskapen sier – ikke ennå.

Men her er tre ting jeg synes er virkelig spennende:

For det første: Effektene kom fort. Fire uker! Det er praktisk talt en måned der du ser på strømming og av og til husker å spise en salat. Hvis endringer kan dukke opp så raskt i biologiske markører, er det bemerkelsesverdig.

For det andre: Studien antyder at hva du spiser kan ha større innvirkning på kroppens aldring enn vi tidligere trodde. Vi har alle hørt den generelle rådet om å spise sunt. Men dette legger til konkret, målbart bevis på at kostholdsvalg betyr noe – særlig når vi blir eldre.

For det tredje: Det virker som om å redusere enten fett eller animalsk protein (eller begge deler) kan være en del av nøkkelen. Gruppen som ikke så endringer spiste høyfett altetende kosthold – altså ganske likt typisk vestlig kosthold.

Hva jeg gjerne vil se videre

Forskerne selv påpeker at dette bare er begynnelsen. Vi trenger lengre studier for å finne ut av:

• Om disse endringene varer over tid
• Om de faktisk reduserer risikoen for aldersrelaterte sykdommer
• Om yngre mennesker ville se lignende effekter
• Hva som skjer når kostholdsendringer kombineres med andre sunne vaner

Dette er vitenskapelig prosess som fungerer som det skal – interessante foreløpige resultater som åpner nye spørsmål og peker mot mer forskning.

Konklusjonen

Her er min vurdering: Denne forskningen gir oss nok en grunn til å tenke på hva vi putter i kroppen. Det handler ikke om å jage en ungdomskilde eller følge den nyeste dietten. Det handler om å forstå at matvalg har reelle, målbare effekter på hvordan kroppen vår fungerer og eldes.

Hvis du er nysgjerrig på hvilke endringer som kan hjelpe deg å føle deg bedre og potensielt støtte sunnere aldring, antyder denne studien at å redusere fett og/eller animalsk protein mens du opprettholder nok protein, kan være verdt å prøve. Men som alltid: snakk med legen din eller en registrert kostholdsekspert før du gjør store endringer, særlig hvis du har helseutfordringer.

Vitenskapen om aldring er et av de mest fascinerende feltene der ute. Hver studie som dette legger til en ny brikke i puslespillet. Kanskje neste gang jeg skriver om dette temaet, har vi enda mer bevis for at små, konsekvente endringer i kostholdet kan hjelpe oss å føle oss yngre – lenger.

Nå unnskylder jeg meg. Jeg tror jeg må gå og spise litt grønnsaker.