Ötzi lever videre – og nå driver han også bakevirksomhet

Ok, jeg innrømmer det. Jeg har vært fullstendig fasinert av Ötzi ismannen i år, og ærlig talt? Han blir bare mer spennende for hver gang det dukker opp noe nytt.

For de som ikke har møtt ham ennå: Ötzi er verdens mest kjente frosne lik. En mann fra bronsealderen som rundt 3300 f.Kr. tok feil vei i Alpene og endte opp med å bli bevart i en isbre i fem tusen år. Da turgåere fant ham i 1991 (de trodde først det var en moderne ryggsekkturist – oops), var det som å åpne en tidskapsle med puls.

Hva har skjedd nå?

Her blir det interessant. Forskere ved Eurac Research i Italia har undersøkt Ötzis mikrobiom – det mikroskopiske økosystemet som lever i og på kroppene våre. I sitt nyeste eksperiment gikk de lenger enn bare å lete etter bakterier. De fant noe som fikk dem til å tvihode:

Gammel gjær.

Fire ulike arter av kuldetilpasset gjær som på en eller annen måte hadde overlevd i mer enn fem tusen år. Vi snakker om bittesmå organismer som var med på ferden da Ötzi tok sin siste tur nedover fjellet. De har holdt det gående gjennom frysing og tining, gjennom isbreenes framrykk og tilbaketrekning, og er tydeligvis fortsatt til stede i mumien i dag.

"Vi ser kontinuitet her," sa Frank Maixner, en av forskerne. "Disse gjærsoppene har fulgt Ötzi på hans lange reise gjennom tusenårene."

Hvor kult er ikke det? Tenk deg disse mikroskopiske overleverne som har vært på verdens lengste roadtrip, uten at noen visste at de var der.

Fra isbre til bakebrett

Men her tar historien en vending jeg virkelig ikke så komme. Forskerne tenkte: "Hva om vi kunne bruke denne gjæren til noe ved kalde temperaturer?"

De fleste surdeigsstartere trenger varme for å fermentere skikkelig. Du må holde kulturen varm, gjerne rundt romtemperatur eller varmere. Men kuldetilpasset gjær? Den kan jobbe uten ekstra oppvarming. Det betyr mindre energi, mindre karbonavtrykk, et gladere klode.

Så de bestemte seg for å teste det. De dyrket gjæren, kultiverte den, og prøvde å lage en surdeigsstarter. Lead researcher Mohamed Sarhan innrømmet til og med at han ikke akkurat er en rutinert baker. "Jeg har aldri bakt brød før – og det syntes," sa han.

Det kan jeg skjønne. Jeg er ganske sikker på at mitt første brød så ut som en punktert frisbee.

Men greia fungerte faktisk. Starteren hevet seg i løpet av 24 timer og gjorde surdeigsjobben sin helt fint ved romtemperatur. Brødet hadde visst "rom for forbedring" når det gjaldt smak, men konseptet var bevist. Gammel gjær kan fermentere akkurat som moderne gjær – uten varme.

Hvorfor skal du bry deg?

Her er min tanke om dette: ja, det er en morsom partystund at vi har bakt brød av 5000 år gammel gjær. Men den egentlige historien er større enn som så.

Vi snakker om organismer som har overlevd tusenvis av år under ekstreme forhold. Hvis kuldetilpasset gjær kan klare det, tenk deg hva annet som kan gjemme seg i permafrost, i iskjerner, i gamle levninger vi ikke har undersøkt skikkelig ennå. Disse små overleverne kan lære oss om resiliens, om tilpasning, om hvordan livet holder stand på de mest usannsynlige stedene.

Og praktisk sett? Kald fermentering er ikke bare en kuriositet. Hvis vi kan bake brød, brygge øl og gjøre andre fermenteringsgrep uten å bruke energi på oppvarming, er det en reel seier for bærekraften. En av forskerne nevnte øl som en mulighet, og ærlig talt – jeg ville smakt på det hvis sjansen bød seg.

Ötzi slutter aldri å overraske

Det jeg liker best med Ötzi er at han bare nekter å slutte å overraske oss. Vi har allerede lært av ham om bronsealdervåpen, om høyfett paleodiett (mye hjort og geit, med korn), og at tatoveringer tydeligvis var en greie den gangen også – 61 stykker, registrert. Han har lært oss om gamle helsetilstander, om migrasjonsmønstre, om hvordan klær så ut for tusenvis av år siden.

Og nå? Nå bidrar han til matvitenskapen.

Forskere vil fortsette å studere ham i den spesialtilpassede fryseren ved South Tyrol Museum i Bolzano, der han oppbevares i forhold som etterligner hans opprinnelige isbregrav. Hvem vet hva mer som gjemmer seg der, venter på å bli oppdaget?

Én ting er sikkert: Ötzi ismannen leverer varene. Mannen har vært død i over fem tusen år og gir oss stadig nye grunner til å bli begeistret for vitenskap.

Hvis du spør meg, er det den mest imponerende bedriften av dem alle.