Hvem visste at mose var så fascinerende?

La meg være ærlig med deg. Før jeg begynte å skrive denne artikkelen, hadde jeg sagt at mose er den grønne greia som vokser på stein og ser grei ut i hager. Ikke akkurat den mest spennende organismen på planeten, eller hva?

Vel, da må du spenne setebeltet, for forskere har funnet noe i mose som fikk meg til å tenke helt om på denne lille planten.

En pioner vi har undervurdert

Mose er ingen tilfeldig dekorasjon. Denne lille planten har eksistert på land i rundt 470 millioner år – lenge før dinosaurene, lenge før blomstene, lenge før noe grønt som de fleste av oss kjenner til i dag.

Den er i prinsippet den opprinnelige kolonisatoren. Der det er bart fjell med ingenting som vokser, dukker mosen opp, bryter det ned og lager jord så finere planter kan flytte inn. Ganske ydmyk jobb for en så gammel organisme.

Men her er greia – forskerne har aldri trodd at mosen drev med noe spesielt interessant. Den har verken øyne eller nervesystem. Den er bare der. Vokser sakte. Ser grønn ut.

Trovi hadde vi.

Hva skjer når du kobler elektroder til en mosetue?

Andrew Adamatzky, som jobber ved University of the West of England i Bristol, ville se om mosen hadde noen elektriske hemmeligheter. Så han gjorde det enhver nysgjerrig forsker ville gjort: han tok vanlig britisk mose (spesifikt Brachythecium rutabulum – et fancy navn for vanlig glattfaks), stakk åtte elektrodepar omtrent én til to centimeter fra hverandre ned i en tue, dempte lyset, holdt luften fuktig, og deretter observerte.

I én hel uke.

Det ble omtrent fem millioner elektriske målinger.

Kan du forestille deg den tålmodigheten? Jeg har knapt tid til å vente på at kaffen skal brygge.

Så hva fant han?

Her blir det virkelig interessant. Mosen satt ikke bare der og var en plante. Den sendte ut elektriske signaler. Ikke tilfeldig støy, men strukturerte signaler med tydelige mønstre – raske topper, mellomhøye topper, langsomme topper, som alle bredte seg gjennom mosen som en eller annen botanisk samtale.

Tenk på det. Elektriske signaler. Som beveger seg gjennom en mosetue. Med tidsmønstre som tyder på at de faktisk betyr noe.

Dette er ikke som hjernen din som sender nevroner – de er mye raskere. Men det er heller ikke ingenting. Signalene gikk langs elektrodene, noe som tyder på at de reiste seg gjennom selve mosen, ikke bare var tilfeldig forstyrrelse.

Dette er en del av et større bilde

Her blir det virkelig spesielt: Adamatzky har gjort lignende arbeid med sopp. Og sopp? De har i bunn og grunn sitt eget elektriske språk. Forskere har oppdaget mønstre som ligner ord i soppens elektriske aktivitet.

Betyr det at sopp har samtaler? Kanskje ikke på den måten vi tenker på prat. Men det skjer definitivt noe vi ikke forstår skikkelig ennå.

Og nå blir mosen med i denne gruppen.

Forskeren selv påpekte at "sopp kan sanse alt mennesker sanser og mye mer" og antydet at det kanskje finnes "en slags universell grammatikk som ligger til grunn for kommunikasjon i alle levende materialer."

Universell grammatikk i livet? Det er setningen som får hjernen min til å gjøre kolbøtter.

Hva betyr dette egentlig?

La oss ikke la oss rive med. Mosen kommer ikke til å begynne å løse kryssord eller skrive dikt. Disse elektriske signalene er ikke akkurat tanker slik vi opplever dem.

Men her er hva dette antyder: skillet mellom "enkel" og "kompleks" liv kan være langt uklarere enn vi noen gang har trodd. Vi pleide å tenke at du trengte en hjerne, eller i alle fall et nervesystem, for å ha noen form for sofistikert informasjonsbehandling. Planter som mose får oss til å omtenke den antakelsen.

Studien antyder også noen ganske praktiske anvendelser. Tenk deg bygninger dekket av levende mose som kan sanse omgivelsene sine – som en naturlig biohybrid-sensor. Hvor kult ville ikke det være?

Det store bildet

Jeg vet ikke om deg, men jeg synes dette er ekte ydmykende. Vi har brukt århundrer på å anta at intelligens og sofistikert atferd krever store hjerner og komplekse nervesystemer. Og kanskje – på noen måter – er det sant.

Men naturen fortsetter å bevise at de mest uventede organismene kan holde på med utrolig komplekse ting rett under nesen på oss. Eller rettere sagt, under føttene våre.

Mosen har stille bygget jord, skapt habitater, og tydeligvis hatt små elektriske samtaler i flere hundre millioner år. Og vi er nettopp i ferd med å finne ut hvordan vi lytter.

Kanskje lærdommen her er at vi ikke bør være så raske til å avvise de "enkle" organismene i denne verden. De gjemmer kanskje lag med kompleksitet som tar oss århundrer å avdekke.

I mellomtiden skal jeg se annerledes på mosen på hageveggen min. Man vet aldri hvilke samtaler som pågår der inne.