Slik klarte de seg til 90 — uten demens

Noe som kan overraske deg: Å runde 90 med skarpe tenkeevner betyr ikke at du har unngått demens.

Jeg vet — det høres litt nedslående ut. Men heng på, for ny forskning gir noe genuint fascinerende (og ærlig talt litt ydmykende) innsikt i hva som skjer med hjernen vår når vi blir virkelig gamle.

Studien som snur opp ned på alt

Forskere ved UC Davis Health og Kaiser Permanente har siden 2018 fulgt noe de kaller LifeAfter90-studien. De har sporet over 800 personer som allerede var 90 år gamle og fri for demens da de meldte seg på. Disse menneskene hadde altså klart seg gjennom ni tiår uten kognitive problemer — og forskerne ville vite hva som skjedde videre.

Det de fant? Jo, å nå 90 år gir deg ingen immunitet.

Det mest slående funnet var dette: kvinner i 90-årene hadde omtrent dobbelt så høy demensrisiko sammenlignet med menn på samme alder. Vi visste at kvinner generelt har høyere demensrisiko tidligere i livet, men å se den samme mønsteret fortsette helt inn i det tiende tiåret er tankevekkende.

Hudfarge og etnisitet spiller fortsatt inn

Studien avdekket også ubehagelige sannheter om helseforskjeller knyttet til rase og etnisitet. Svarte deltakere hadde omtrent 75 % høyere demensrisiko sammenlignet med asiatiske deltakere. Da forskerne gikk nærmere inn på tallene, hadde svarte og spansktalende deltakere betydelig høyere rater enn hvite og asiatiske deltakere.

Dette er ikke ny informasjon i demensforskningen — vi har visst om disse forskjellene i årevis. Men å se dem vedvare helt til 90-årene er en kraftig påminnelse om at vi fremdeles har mye arbeid igjen med å forstå og løse disse ulikhetene.

Genene gir ikke hele bildet

Du har kanskje hørt om APOE — genet som ofte kalles «Alzheimers-risikogenet». Her blir det interessant.

Det finnes APOE2, som ser ut til å gi beskyttelse. Deltakere med denne varianten hadde 60 % lavere demensrisiko — en kraftig beskyttende effekt som også holdt seg ved svært høy alder.

Deretter har vi APOE4, den risikofylte varianten. Du forventer kanskje at den konsekvent øker demensrisikoen? Slik er det ikke. Blant alle deltakerne økte ikke APOE4 risikoen nevneverdig. Men da forskerne undersøkte nærmere, fant de at den omtrent fordoblet demensrisikoen blant svarte deltakere og viste ulike mønstre mellom menn og kvinner.

Dette forteller oss at gener ikke virker i et vakuum — de samvirker med kjønn, etnisitet og sannsynligvis en rekke andre faktorer vi ikke engang har identifisert ennå.

Det store spørsmålet

Her er det som virkelig fascinerer meg: Noen av deltakerne hadde tydelige demensrisikofaktorer i 60- og 70-årene — tenk høyt blodtrykk, høyt kolesterol, den typen — men de seilte inn i 90-årene med intakte kognitive evner. Noen av dem som bar APOE4-varianten gjorde det samme.

Hvordan? Hva beskyttet dem?

Det er gåten forskerne desperat prøver å løse. Hvis vi kan finne ut hva som gjorde at disse motstandsdyktige menneskene trivdes til tross for oddsen, kan vi kanskje oppdage strategier som kan hjelpe alle andre.

Hva betyr dette for deg?

Dr. Rachel Whitmer, studiens hovedforfatter, sa det perfekt: Leger kan ikke anta at noen fra en høyrisikogruppe som klarer å nå 90 uten demens automatisk er trygge. Vi må fortsette å snakke om hjernehelse og risikoreduksjon i alle aldre.

Ærlig talt? Jeg synes dette er både betryggende og litt nedslående. Det er betryggende fordi det betyr at kroppene og hjernene våre har en bemerkelsesverdig motstandskraft vi ikke fullt ut forstår ennå. Det er nedslående fordi det minner oss om at aldring er komplisert, og at det ikke finnes en finishlinje der vi endelig kan slappe av.

Men her er min konklusjon: Studier som dette gir meg håp. Hver brikke i puslespillet vi avdekker bringer oss nærmere en forståelse av hvordan vi kan beskytte hjernene våre. Og i mellomtiden betyr trolig grunnleggene vi har kjent til i årevis — å holde seg aktiv, spise sunt, holde sosiale bånd, og kontrollere blodtrykket — enda mer enn vi har trodd.

For tydeligvis er det å nå 90 bare begynnelsen på samtalen.

Kilde: ScienceDaily