Når medisinen blir et mysterium: Saken om den giftige kvinnen

Noen historier fester seg i hodet. De utfordrer alt vi tror vi vet om verden. Hendelsene på Riverside General Hospital i California 19. februar 1994 er en av dem.

En vanlig nødsituasjon som sporer av

Nattskiftet startet rolig på akuttmottaket. En 31 år gammel kvinne, Gloria Ramirez, kom inn med ambulanse. Hun hadde uhelbredelig livmorhalskreft. Symptomer som kvalme, oppkast og rasende hjerterytme plaget henne. Personalet handlet raskt og profesjonelt.

Så ble det rart.

Sykepleier Susan Kane trakk blod og luktet noe underlig. Ammoniakk? Like etter så residentlege Julie Gorchynski brune partikler i sprøyten. Plutselig kollapset Kane. Gorchynski fulgte etter. Også pusteterapeut Maureen Welch mistet kontrollen over armer og bein.

Ramirez døde etter en time. Historien burde tatt slutt der. Men nei.

Kaos på sykehuset

Flere ansatte ble syke utover natten. Totalt rammet det 23 av 37 i akuttmottaket. Dette var ingen tilfeldigheter. En ekte krise traff nesten alle til stede.

Etterforskningen var massiv. Obduksjoner. Prøver til Lawrence Livermore National Laboratory. Kjemikalievern-drakter. Medier kalte henne «den giftige kvinnen». En tragisk død ble til sensasjon.

Første forklaringer

Myndighetene pekte først på massehysteri. Folk smittet hverandre psykisk. De trodde de var syke, men var friske.

Det holdt ikke vann. Welch hadde reelle lammelser. Noe fysisk skjedde.

Sykehusledelsen skyvet det over på bygningen. Kloakkgass lekket inn i rommet. Mulig, men ikke perfekt passform.

Den kjemiske løsningen

Lawrence Livermore ga en teori som satt. Den lød gal, men stemte.

Ramirez brukte smertelindrende krem med dimethylsulfoksid (DMSO). Stoffet bygde seg opp i blodet hennes. Under oksygengivning i ambulansen reagerte det. DMSO ble til dimethylsulfon.

Enda verre: Det kunne bli dimethylsulfat. En ekte nervegift. Da blodet trakkes i sprøyten, fordamper små mengder. De forgiftet rommet.

Symptomene passet. Kjemien stemte. Alt falt på plass.

Men et problem gjenstår

Selvsagt er det haker.

Mange forskere rister på hodet. Reaksjonene krever perfekte forhold. Sannsynligheten er minimal, sier de.

Tiår senere? Ingen vet sikkert. Sannheten kan være rarere enn noen teori.

Menneskene bak

Mens debatten raser om kjemier og vedlikehold, glemmes det menneskelige. Ramirez var ikke «giftkvinnen». Mor til to små barn. Søster og datter. Kreft rammet henne hardt. Hun døde på vei til hjelp.

Mediesirkuset stjal showet. Mysteriet overskygget sorgen. Hun fortjente mer enn å være et puslespill.

To måneder etter, i april 1994, holdt familien minnefest. Barna på 12 og 9 sa farvel. Overskriftene hadde gått videre.

Lærdommen

Riverside-saken minner oss: Vitenskapen er sterk, men ikke feilfri. Teknologi overraskes stadig. Medisin forklarer mye, ikke alt.

Usikkerheten er bra. Den holder oss ydmyke. Nysgjerrighet lever, selv i akuttrom og labber. Og midt i mysteriet står et menneske. Det er kjernen.