Utfordringen med dagens kreftbehandling

Her er noe som kanskje overrasker deg: noen ganger er den største utfordringen i kreftbehandling ikke å drepe de dårlige cellene — det er å sørge for at behandlingen ikke ødelegger de gode også.

For visse aggressive blodkrefttyper som akutt myelogen leukemi (AML) og myelodysplastisk syndrom (MDS), har stamcelletransplantasjon vært blant de mest kraftfulle verktøyene legene har. Konseptet er elegant — du erstatter det skadde blodsystemet med friske donerceller som kan bygge opp immunforsvaret på nytt.

Men her er haken: selv etter en transplantasjon kan kreften komme tilbake. Og når den gjør det, har legene historisk hatt begrensede alternativer.

En behandling som har vokst frem de siste årene, er CAR-T-terapi. Du har sannsynligvis hørt om den — den går ut på å omprogrammere pasientens egne immunceller til å oppspore og ødelegge kreft. Den har fungert fantastisk for enkelte krefttyper. Men for andre, som AML og MDS, har historien vært annerledes.

Hvorfor CAR-T-terapi sliter med visse blodkreftformer

Så hvorfor fungerer ikke CAR-T like godt for alle blodkrefttyper?

Problemet handler om målvalg. Mange av proteinene som gjør kreftceller enkle å gjenkjenne, finnes også på friske blodceller — inkludert de friske donorcellene som nettopp ble transplantert.

Tenk deg at du prøver å finne en spesifikk person i en fullsatt fotballstadion, men alle ser helt like ut. Det er essentially hva CAR-T-cellene står overfor. Når de møter proteiner som finnes på både kreftceller OG friske celler, angriper de alt — og ødelegger de friske stamcellene sammen med kreften.

Dette skaper to store problemer:

For det første utløser det en farlig betennelsesreaksjon når kroppen prøver å håndtere skaden.

For det andre svekker det behandlingen fordi alle CAR-T-cellene ender opp med å kaste bort energien sin på å angripe friske mål i stedet for å fokusere på den egentlige fienden.

Ikke ideelt, vel?

Den smarte løsningen: Redigere celler før transplantasjon

Her blir det virkelig interessant.

Et team ved Washington University School of Medicine i St. Louis hadde en genuint smart idé: hva om vi fjerner det målrettede proteinet fra de friske donorcellene før vi transplanterer dem?

På den måten, når CAR-T-behandling senere rettes mot det proteinet, vil den bare angripe kreftcellene — som fortsatt bærer målet — mens de transplanterte friske cellene forblir helt urørt.

Tenk på det som forebygging av egenbeskytning. Du har laget ditt på banen, så du gir dem alle et spesielt merke som sier "ikke skyt". Fienden har ikke det merket, så de er de eneste som blir truffet.

Hvordan CRISPR gjør dette mulig

Verktøyet som gjør dette mulig, er CRISPR-generedigering, som har revolusjonert molekylærbiologien det siste tiåret. På vanlig språk fungerer CRISPR som "molekylære sakser" som kan klippe DNA på nøyaktige steder.

I denne kliniske studien brukte forskerne CRISPR til å fjerne et protein kalt CD33 fra donorstamceller før de ble transplantert til pasientene. CD33 ble valgt med omhu — det finnes på bloddannende celler, men ikke på andre vev i kroppen. I tillegg ser det ut til at mennesker som naturlig er født uten CD33 ikke har noen relaterte helseproblemer, noe som tyder på at det ikke er essensielt for normal blodfunksjon.

Det redigerte stamcelleproduktet har sitt eget navn: tremtelectogene empogeditemcel (trem-cel). Pent, ikke sant? (Forskere er ikke alltid kjent for navneferdighetene sine, men jeg gir dem honnør for innsatsen.)

Resultatene er lovende

Studien inkluderte 30 voksne med AML eller MDS som ble ansett som høyrisiko for tilbakefall. Etter å ha mottatt CD33-deleted stamcelletransplantasjoner, så resultatene svært like ut som ved standard stamcelletransplantasjon — noe som er akkurat hva forskerne håpet å se.

Men den virkelige spenningen kom fra en enkelt case-studie.

Én pasient med en svært aggressiv form for AML mottok en CD33-slettet stamcelletransplantasjon. Da kreften senere kom tilbake, ble de behandlet med CD33-målrettede CAR-T-celler laget fra T-celler fra samme donor.

Resultatet? Komplett remisjon. Og her er det fantastiske: pasienten forble kreftfri i mer enn ett år etter CAR-T-behandlingen. Normal produksjon av blodceller kom tilbake, og hver eneste av pasientens blodceller manglet CD33 — noe som beviste at de genetisk konstruerte donorcellene hadde slått seg ned i beinmargen.

Det er ikke bare en seier — det er et glimt inn i hva persontilpasset kreftbehandling kan se ut.

Hvorfor dette betyr noe utover overskriftene

Jeg synes det er verdt å ta et øyeblikk for å sette pris på hva denne forskningen representerer utover den spesifikke tekniske prestasjonen.

I tiår har en av de grunnleggende spenningene i kreftbehandling vært avveiningen mellom effektivitet og giftighet. Behandlingene som fungerer best, forårsaker ofte mest skade på friskt vev. Vi er blitt bedre til å håndtere bivirkninger, men vi har ikke fundamentalt løst problemet.

Det denne tilnærmingen representerer, er et helt annet paradigme: i stedet for å akseptere utilsiktet skade som uunngåelig, redesigner vi slagmarken slik at behandlingene kan være mer selektive. Vi gir i bunn og grunn våre beste våpen bedre målsystemer.

Og implikasjonene strekker seg utover dette spesifikke proteinet og denne spesifikke kreftformen. Denne proof-of-concept-studien viser at vi kan konstruere friske celler til å beskytte seg selv mot våre egne behandlinger — noe som åpner for muligheter for andre krefttyper og andre terapeutiske tilnærminger.

Veien videre

For å være klar: dette er fortsatt tidligfaseforskning. Fase 1/2-studien viste lovende resultater, men større studier vil være nødvendige for å bekrefte om fordelene holder seg blant flere pasienter.

Det sagt, vitenskapen er overbevisende, og case-studien gir en fristende forhåndsvisning av hva som er mulig.

Dr. John DiPersio, en av ledende forskerne, sa det godt: "I fremtiden håper vi at vi vil kunne kombinere dette med CD33-målrettede immunterapier, som CAR-T-celler, og forbedre behandlingsalternativene for pasienter med disse svært aggressive blodkreftformene."

Forhåpentligvis kommer den fremtiden før heller enn senere.