Mars gjemmer på overraskelser under overflaten

Jeg må innrømme det: Jeg hadde ikke forventet å bli skikkelig gira på geologi denne uken. Men heng med, for det forskerne nettopp oppdaget på Mars er ganske utrolig.

I mange år har vi tenkt på Mars som en ganske kjedelig planet geologisk sett. Jo, den har noen utdødde vulkaner (Olympus Mons er virkelig enorm), men alt i alt har forskerne trodd at den røde planeten var ganske enkel underneath – bare en inaktiv skall uten så mye spennende under overflaten.

Viser det seg? Vi kan ha tatt fullstendig feil.

Overraskelsen 24 kilometer under

Forskere ved University of Oxford har studert data fra NASAs InSight-oppdrag. Du husker kanskje InSight – den lille landeren som satt på Mars og lyttet etter «marskjelv» som et slags planetarisk stetoskop? Vel, det oppdraget har akkurat levert noe bemerkelsesverdig.

Forskerteamet undersøkte en mystisk grense omtrent 24 kilometer under den marske overflaten. Andre forskere hadde lagt merke til den før, men ingen visste helt hva de skulle gjøre av det. Var det bare et tilfeldig lag? En overgangssone? Noe mer spennende?

Her blir det interessant: Ved å analysere seismiske bølger fra marskjelv og meteoroide nedslag, sammenlignet forskerne det de oppdaget under bakken mot hundrevis av mulige bergartsammensetninger. Det er som om de «lytter» til hva steinene er laget av, basert på hvordan seismiske bølger beveger seg gjennom dem.

Dommen? Grensen representerer en fundamental overgang mellom to forskjellige bergartstyper:

• Under grensen: Ultramafiske bergarter (rike på jern og magnesium, lavere silisiuminnhold)
• Over grensen: Mafiske bergarter (mer silisiuminnhold)

Dette er ikke tilfeldig. Dette er bevis på lagdeling, på materialer som skiller seg og utvikler seg over tid. Og det betyr noe dyptgående: Mars var ikke bare passivt. Noe skjedde dypt nede.

Et magmasystem på størrelse med kontinenter

Forskerne tror dette skjulte laget ble dannet gjennom en prosess der smeltet stein samlet seg under bakken og gradvis differensierte – som når olje skiller seg fra vann, men med mineraler. Tette krystaller sank til bunns mens lettere, kjemisk mer utviklete smelter fløt oppover.

På Jorden ser vi lignende prosesser under vulkanske kjeder, og dette er faktisk slik kontinenter dannes over milliarder av år. Men her er greia: Forskerne har alltid antatt at dette krevde platetektonikk – prosessen der Jordens ytre skall er brutt opp i bevegelige plater som stadig resirkulerer materiale.

Mars har ikke platetektonikk. Den er en såkalt «stagnerende lokk»-planet – i prinsippet én stor, stasjonær skall. Så antakelsen var at Mars rett og slett ikke kunne utvikle denne typen geologisk kompleksitet.

Men den nye forskningen antyder noe annet.

Ifølge studien kan dette begravde magmatiske laget strekke seg over hundrevis eller til og med tusenvis av kilometer på tvers av Mars' nordlige halvkule. Det er ikke bare et lite underjordisk kammer – det er et planetskala system som aktivt ville ha bearbeidet og utviklet smeltet materiale gjennom hele skorpen.

Hvorfor dette betyr noe langt utover Mars

Her ble jeg virkelig begeistret da jeg leste om denne forskningen. En av forfatterne bak studien sa det slik: «Ett av de store spørsmålene i planetvitenskapen er om Jorden er unik.»

Tenk på det.

Vi har alltid antatt at for at en steinplanet skal utvikle den typen geologisk kompleksitet som fører til beboelighet – prosessene som bidrar til å skape atmosfærer, regulere klima, sykle vann og essensielle grunnstoffer – trenger du sannsynligvis noe som Jordens platetektonikk.

Denne forskningen spenner bein på den antakelsen.

Hvis Mars kunne utvikle komplekse, langvarige magmatiske systemer som utviklet og omprosseserte smeltet stein gjennom hele skorpen uten jordisk platetektonikk – kanskje er forholdene som trengs for beboelighet lettere å oppnå enn vi trodde.

Kanskje er det mange flere verdener der ute som potensielt kan støtte liv, inkludert noen vi har avvist fordi de virket for små eller for geologisk enkle.

Vi lever i en fantastisk tid for romforskning

Jeg elsker at denne oppdagelsen kom fra InSight, et oppdrag som mange sannsynligvis har glemt. Den landet på Mars i 2018 med et enkelt mål: lytte til planetens indre. Og gjennom år med tålmodig observasjon har den avslørt at Mars har en langt mer interessant geologisk historie enn vi noen gang hadde forestilt oss.

Det minner meg om at universet stadig overrasker oss. Hver antakelse vi gjør er egentlig bare en hypotese som venter på å bli utfordret. Og et sted der ute venter flere oppdagelser sannsynligvis på at nysgjerrige forskere skal begynne å lete.

Neste gang du ser opp på Mars på nattehimmelen, husk: Under det rustne, støvete ytre skjuler det seg en skjult verden av hvirvlende, utviklende stein – en geologisk motor som kanskje kan lære oss noe dyptgående om hvordan planeter blir beboelige.

Og ærlig talt? Det er ganske spennende.