Ikke kast bladene!

Greit, jeg må fortelle deg om noe som virkelig overrasket meg – og jeg tror det kommer til å overraske deg også.

Alle de der cannabisbladede som sannsynligvis ender opp i søpla eller i komposten etter høsting? Det viser seg at de kanskje gjemmer på noe usedvanlig interessant kjemisk stoff – forbindelser som forskere aldri har dokumentert i denne planten før.

Et forskerteam ved Stellenbosch University i Sør-Afrika undersøkte den kjemiske sammensetningen til kommersielt dyrket cannabis da de kom over noe uventet: flavoalkaloider. Disse forbindelsene er sjeldne. Virkelig, virkelig sjeldne i planteriket.

Og de fant 16 av dem – rett foran nesa på alle.

Hva i all verden er flavoalkaloider?

La meg forklare det på vanlig norsk. (For jeg måtte altså slå det opp selv også.)

Planter produserer alle mulige interessante kjemikalier – for beskyttelse, pigmentering og for å takle miljøbelastning. Én stor gruppe av disse er fenoliske forbindelser, og innenfor den gruppen har du kanskje hørt om flavonoider – de finnes i mye frukt og grønnsaker og er kjent for sine antioksidantegenskaper.

Flavoalkaloider er som flavonoider sin utilgjengelige slektning. De hører til i samme hovedgruppe, men dukker opp mye sjeldnere i naturen. Altså, "flaks å finne"-nivå av sjeldenhet.

Forskerteamet identifiserte 79 ulike fenoliske forbindelser i tre kommersielle cannabisvarianter. Tjuefem av dem hadde aldri blitt rapportert i cannabis før. Men det virkelig spesielle? Seksten var flavoalkaloider – første gang noen noensinne har funnet denne kjemiklassen i cannabisblader.

Og her kommer det virkelig interessante: de fleste av disse sjeldne forbindelsene var konsentrert i bare én av de tre variantene de testet. Så avhengig av hvilken type du dyrker, kan bladene inneholde helt forskjellige kjemiske skatter.

Øyeblikket alt klikket

Forskeren som ledet arbeidet, Dr. Magriet Muller, brukte skikkelig avansert utstyr. Tot dimensjonal væskekromatografi kombinert med høyoppløselig massespektrometri.

På vanlig norsk? Hun brukte rett og slett en metode som kan skille individuelle kjemikalier fra ekstremt komplekse blandinger med imponerende presisjon. Tenk på det som å kunne plukke ut ett bestemt sandkorn fra en hel strand – og deretter finne ut akkurat hva det er laget av.

«Den utmerkede ytelsen til tot dimensjonal væskekromatografi gjorde det mulig å skille flavoalkaloidene fra de langt mer vanlige flavonoidene, og det er derfor vi kunne påvise disse sjeldne forbindelsene for første gang i Cannabis,» forklarte Prof. André de Villiers, som veiledet forskningen.

Dette er et viktig poeng. Sjeldne forbindelser blir ofte «maskert» av andre kjemikalier som finnes i mye større mengder. Det er som å prøve å høre en lav stemme i et bråkete rom. Bedre teknologi = bedre hørsel.

Hvorfor betyr dette noe?

Her blir vitenskapsnerden i meg skikkelig begeistret.

Cannabis er allerede kjent for å inneholde over 750 ulike metabolitter – altså en massiv kjemisk bibliotek pakket inn i én plante. Men de fenoliske forbindelsene spesifikt? De hadde ikke blitt skikkelig studert i det hele tatt.

Nå vet vi at cannabisblader – materiale som ofte blir behandlet som avfall eller biprodukt med lav verdi – kanskje faktisk inneholder en langt rikere og mer spennende samling av forbindelser enn noen hadde trodd.

Flavonoider (de vanligere slektningene til flavoalkaloider) har i ulike studier blitt knyttet til antioksidant-, betennelsesdempende og til og med kreftbekjempende egenskaper. Flavoalkaloider er så sjeldne at vi ikke vet mye om dem ennå, men oppdagelsen deres åpner helt nye muligheter for forskning.

Kan disse forbindelsene ha medisinsk potensial? Kan de føre til nye behandlinger eller medisiner? Det er fortsatt uklart – og ærlig talt, det er akkurat det som gjør denne typen oppdagelser så spennende. Vitenskapen går fremover ett «vent, hva er det der?» om gangen.

Konklusjonen

Neste gang du ser noen beskjære cannabisplanter og kaste bladene til side, bør du kanskje tenke deg om to ganger. Disse bladene kan gjemme på ganske spesiell kjemi som vi knapt har begynt å forstå ennå.

Vitenskapen har en morsom måte å minne oss på at vi ikke vet halvparten av det vi tror vi gjør. Én dag studerer du rooibos-te og druer, neste dag oppdager du ved et uhell sjeldne forbindelser i en plante som mennesker har brukt i tusenvis av år.

Det er ganske kult, altså.