Hva som skjuler seg under overflaten

Her er noe som virkelig overrasket meg da jeg leste denne forskningen: Forskere har nå fått det første komplette globale bildet av flytende alger i verdens hav — og det de fant er ganske alarmerende.

Ved hjelp av kunstig intelligens til å analysere svimlende 1,2 millioner satellittbilder har forskere fra University of South Florida og NOAA avdekket at algeoppblomstringer sprer seg over store deler av verdenshavene. Vi snakker ikke om noen få ekstra flekker her og der. Tallene er betydelige.

Forskerne fant at mikroalger som flyter på havoverflaten økte med omtrent 1% per år mellom 2003 og 2022. Men her kommer det virkelig interessante — makroalger (tenk tang og større flytende matter) utvidet seg med 13,4% årlig i enkelte områder, spesielt i den tropiske Atlanterhavet og vestlige Stillehavet.

Det er ikke en skrivefeil. Tretten prosent vekst per år er betydelig.

2008 var et vendepunkt

Her blir det virkelig interessant. Før 2008 var storstilte algeoppblomstringer relativt sjeldne utenfor Sargassohavet. Men rundt 2008-2010 endret ting seg dramatisk.

Den første massive oppblomstringen av grønnalger (spesifikt Ulva) dukket opp i Gulehavet i 2008. Noen år senere, i 2011, utviklet det seg en enorm sargassum-oppblomstring i tropisk Atlanterhav. Deretter rammet nok en stor oppblomstring Østkinahavet i 2012.

Professor Chuanmin Hu, en av studiens seniorforfattere, beskrev det slik: «På global skala ser det ut til at vi vitner om et regimeskifte fra et makroalgefattig hav til et makroalgerikt hav.»

Det er et ganske betydelig utsagn. Vi ser i praksis på en grunnleggende endring i hvordan havene våre fungerer.

Hvordan gjorde AI denne oppdagelsen?

Det geniale med denne forskningen er at den bokstavelig talt ikke hadde vært mulig uten kunstig intelligens og høytytende databehandling.

Teamet trente en dyp læringsmodell til å gjenkjenne subtile visuelle signaler fra alger som flyter på havoverflaten. Det vanskelige? Disse algene strekker seg ofte over mange piksler, men utgjør mindre enn 1% av hver enkelt piksel. Det er som å prøve å finne en nål i en enorm høystakk.

Å trene modellen krevde millioner av bildeelementer og flere måneders prosessering. USFs anlegg for høytytende databehandling lot dem behandle flere sett med satellittbilder samtidig, men selv med denne kapasiteten tok den fullstendige analysen måneder.

«Dette arbeidet er umulig uten fasiliteten for høytytende databehandling eller det langsiktige samarbeidet mellom NOAA og USF,» sa Lin Qi, studiens førsteforfatter.

Er dette godt eller dårlig nytt?

Ærlig? Det er komplisert — og det er nettopp det som gjør dette temaet så fascinerende.

På den positive siden kan flytende alger skape viktige leveområder og oppvekstområder for marine arter. I det åpne havet kan disse mattene faktisk støtte fiskerier og gi ly til ulike marine organismer. Enkelte algetyper er også viktige for karbonlagring.

På den negative siden, når store mengder alger når kystområder, går det fort nedoverbakke. Når algene brytes ned, kan de:

• Skade marine miljøer og kvele korallrev
• Tru menneskers og dyrs helse (noen alger produserer giftstoffer)
• Avskrekke turisme og rekreasjon
• Skape betydelige økonomiske tap for kystsamfunn

De økonomiske konsekvensene alene kan være enorme. Tenk deg strender dekket av råtnende tang — ikke akkurat feriemålet noen har i tankene.

Hva driver denne endringen?

Forskerne peker på flere mulige faktorer:

• Oppvarming av havtemperaturer — varmere vann kan favorisere algevekst
• Næringsutslipp fra landbruk og urbane områder — mer næring betyr mer alger
• Endringer i havsirkulasjon — påvirker hvor algene spres
• Klimavariasjon — skift i værmønstre som påvirker tilgjengeligheten av næring

Årsakene varierer sannsynligvis fra region til region, noe som betyr at det ikke finnes én enkelt løsning.

Hva skjer videre?

Teamet planlegger å fortsette forskningen og dykke dypere inn i satellittdataene for bedre å forstå hvorfor disse utvidelsene skjer og hvor de kan føre.

Som noen som bruker mye tid på å tenke på planetens helse, slår denne forskningen meg som både bekymringsfull og merkelig nok håpefull. Bekymringsfull fordi raske endringer i marine økosystemer sjelden skjer uten konsekvenser. Håpefull fordi verktøy som AI og satellittovervåking gir oss muligheten til faktisk å se disse endringene skje i nær sanntid.

Vi kan ikke løse det vi ikke kan måle, ikke sant?

Spørsmålet nå er om vi vil bruke denne kunnskapen klokt. Å forstå at havene våre er i ferd med å bli «makroalgerike» gir oss en mulighet — og ærlig talt, et ansvar — til å finne ut hva det betyr for det marine livet, kystsamfunnene, og til syvende og sist for alle oss som er avhengige av sunne hav.

Jeg kommer til å følge nøye med på denne saken. Det bør du også.

Kilde: ScienceDaily