Tanngroper, tenner og en haug med overraskelser

Jeg må være ærlig: Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli begeistret for tanngroper. Men heng med, for det forskerne nettopp oppdaget kan forandre hvordan vi tenker om forfedrene våre — og ærlig talt, hvordan vi tenker om egen tannhelse.

«Tannpirker»-teorien

I årevis la antropologer merke til noe interessant på gamle mennesketenner: små groper i tannrøttene, særlig mellom tennene. Tolkningen virket opplagt: Tidlige mennesker brukte pinner, beinverktøy eller plantedeler til å rense tennene — en vane enkelte forskere kalte «den eldste menneskelige vanen».

Disse gropene dukket opp overalt i fossilregisteret. Fra to millioner år gamle Homo habilis-funn til neandertalere. Antakelsen var nokså entydig: Forfedrene våre brydde seg om tannhygiene, lenge før vår tid.

Jeg vet ikke med deg, men jeg har alltid forestilt meg et urgammelt menneske som omhyggelig rensket tennene med en kvist etter et stort måltid. Det er et søtt bilde, egentlig.

Problemet med den historien

Her blir det spennende. Et forskerteam bestemte seg for å gjøre noe ingen egentlig hadde brydd seg om før: De sjekket om andre primater har de samme gropene.

Og gjett hva? Det har de.

Forskerne undersøkte over 500 tenner fra 27 ulike primatearter — ville dyr, ikke dyr i fangenskap som kanskje har menneskepåvirket kosthold. De så på alt fra gorillaer og orangutanger til ulike aper. Og der var de: nøyaktig de samme gropene som hos mennesker, med de samme fine parallelle ripene og avsmalnende formene.

Så... brukte alle disse apene tannpirkere? Usannsynlig.

Hva vi tok feil om

La meg forklare dette. Studien viste at omtrent fire prosent av ville primater hadde disse gropene, og mange så nesten helt identiske ut med «tannpirkergropene» vi finner i menneskefossiler. Men her er greia — disse ville apene har aldri brukt tannbørste, aldri drukket brus, og absolutt aldri opplevd moderne tannpleie.

Så hva forårsaker egentlig disse gropene?

Forskerne peker på flere naturlige forklaringer: slipende mat, grus som svelges under spising, de mekaniske kreftene fra selve tyggingen, eller til og med spesialisert atferd som å strippe vegetasjon med tennene. Ingen av disse krever bevisst verktøybruk eller tannhygiene.

Det betyr ikke at forfedrene våre aldri brukte tannpirkere. Men det betyr at vi ikke kan anta at enhver grop er bevis på den vanen. Kanskje har vi projisert moderne kulturelle vaner inn i fossilregisteret.

Her blir det virkelig interessant

Studien fant noe annet som er ganske fantastisk. Blant alle de over 500 ville primatene — arter med utrolig tøft kosthold og kraftige tyggekrefter — hadde ikke én eneste abfraksjonslesjoner.

Abfraksjonslesjoner er de dype, kileformede hakkene du noen ganger ser nær tannkjøttkanten. Hvis du noen gang har sett en tann med et lite V-formet innhakk ved roten, er det en abfraksjonslesjon. De er vanlige blant moderne tannpasienter.

Her er puslespillet: Disse lesjonene har vært nesten helt fraværende i fossilregisteret. Forskere har lurt i årevis på hvorfor gamle mennesker ikke virket å få dem. Var forfedrene våre bare heldige? Fungerte tennene deres annerledes?

Svaret er urovekkende

Ifølge denne forskningen får ville primater aldri abfraksjonslesjoner. Ikke med sitt fiberrike kosthold. Ikke med sin kraftige tygging. Aldri.

Så hva betyr det?

Det betyr at abfraksjonslesjoner sannsynligvis er et utelukkende moderne menneskeproblem. Tannleger knytter dem gjerne til ting som aggressiv børsting, tanngnissing og sur kosthold. Og tydeligvis hadde ikke fossilforfedrene våre disse problemene fordi de ikke hadde våre vaner.

Tenk på det en stund. Vi påfører tennene våre skade gjennom atferd som tennene våre aldri har utviklet seg for å håndtere. Å pusse for hardt, å gnisse tenner av stress, å smådrikke sure drikker hele dagen — dette er moderne «luksuser» (eller problemer, avhengig av hvordan du ser på det) som aktivt skader tennene våre på måter andre primater rett og slett ikke opplever.

Hvorfor dette betyr noe

Jeg elsker denne typen vitenskap fordi den bygger bro mellom to verdener som ikke alltid snakker sammen: å forstå vår evolusjonære fortid og å forbedre helsen vår i dag.

Forskerne kaller dette fremvoksende feltet «evolusjonær tannpleie» — altså å bruke det vi vet om hvordan tenner har utviklet seg og hva andre primater opplever, til å forstå hvorfor moderne mennesker sliter med spesifikke tannproblemer.

Det viser seg at innvollede visdomstenner, feilstilte bitt og ulike andre tannproblemer også er sjeldne hos ville primater, men vanlige hos oss. Kostholdet og livsstilen vår har endret seg raskere enn tennene våre kan tilpasse seg.

Hva dette betyr for deg

Her er min konklusjon: Tennene dine er formet gjennom millioner av år med evolusjon til å håndtere et ganske spesifikt kosthold. Så, på bare noen få generasjoner, begynte vi å spise prosessert mat, drikke sure drikker og... vel, gjøre en hel del ting forfedrene våre aldri gjorde.

Den gropen på den gamle forfedrens tann? Sannsynligvis bare tygging. Det kileformede hakket på din tann? Sannsynligvis ikke.

Kanskje det er verdt å være litt snillere med tennene. Mindre aggressiv pussing. Færre sure drikker. Og kanskje litt mer ydmykhet om hva som egentlig gjør oss «unike» sammenlignet med primatefetterne våre.

Neste gang du er hos tannlegen, kan du kanskje se på de små lesjonene og tenke på primatevennene våre der ute i naturen — helt fornøyde med sine naturlige dietter og fullstendig fri for tanndramatikken vi påfører oss selv.

Det er da noe å smile for.