Vent, fikk Antarktis mer is?!
Ok, jeg må fortelle dere noe som høres ut som det hører hjemme i kategorien «rart, men sant». Til tross for alt vi hører om smeltende isbreer og stigende havnivå, fikk Antarktis faktisk tilvekst av en enorm mengde is for ikke så lenge siden. Vi snakker om 695 milliarder tonn – en rekordstor isvekst observert av satellitter mellom 2021 og 2023.
Før du blir for begeistret, selv om jeg innrømmer at jeg også ble det, la meg gi deg en realitetsorientering. Dette var ikke noen reversering av klimaendringene. Det var mer som en midlertidig pause, en kort pustepause. Og årsaken til at det skjedde, er ærlig talt en av de kuleste (ordspill ment) klimadiskusjonene jeg har støtt på på lenge.
Plottvendingen: Det kom fra tropene
Her blir det virkelig interessant. Ifølge ny forskning publisert i Nature, var ikke denne isveksten i Antarktis noen mystisk gave fra atmosfæren. Forskere sporet den tilbake til et område med uvanlig varmt havvann i tropene – du vet, det området nær ekvator der vannet stort sett alltid har badetemperatur.
Det tropiske varmebassenget, som forskerne kaller det, ligger der Vest-Stillehavet møter Øst-Indiahavet. I perioden 2021–2023 forble dette området varmere enn normalt i en lengre periode. Og denne varmen utløste en kjedereaksjon som spredte seg gjennom atmosfæren helt til Antarktis – en reise på tusenvis av miles.
Hvordan fungerer det egentlig?
Jeg vet hva du tenker: hvordan i all verden kan varmt vann i tropene påvirke snøfallet i Antarktis? Det er ikke som at det finnes et direkte rør som forbinder dem, eller hva?
Vel, atmosfæren bryr seg egentlig ikke om avstand når det gjelder å flytte varme og fuktighet rundt. Da det tropiske varmebassenget ble varmere, utløste det noe som kalles en Rossby-bølgetog. Tenk på det som å kaste en stein i et vann – disse ringene sprer seg i alle retninger. Men disse «ringene» var massive atmosfæriske bølger som reiste fra tropene ned mot det sørlige polare området.
Disse bølgene hjalp til med å omorganisere atmosfæren rundt Antarktis, og skapte et spesifikt trykkmønster – lavtrykk sør for Australia, høytrykk langs østkysten av Antarktis. Dette mønsteret åpnet i praksis en motorvei for fuktighet til å reise fra det midtre Indiahavet rett mot Øst-Antarktis.
Atmosfæriske elver til unnsetning
Mekanismen som leverte all denne fuktigheten? Atmosfæriske elver.
Hvis du ikke er kjent med begrepet, er atmosfæriske elver i hovedsak smale korridorer i atmosfæren som transporterer enorme mengder vanndamp – noen ganger så mye som 15 ganger vannføringen i Mississippi-elven, men i dampform. Når de treffer kalde områder som Antarktis, faller all denne fuktigheten som snø.
Sirkulasjonsmønsteret skapt av den tropiske oppvarmingen pekte i praksis disse atmosfæriske elvene mot Øst-Antarktis, noe som resulterte i kraftig og vedvarende snøfall som la store mengder snø (og dermed is) på kontinentet.
Et tiårsmønster, ikke en klimafiks
Nå, her er det jeg synes er fascinerende med hele denne oppdagelsen. Forskerne fant at disse periodene med vedvarende oppvarming av det tropiske varmebassenget skjer omtrent én gang hvert tiår. Så tropene fungerer i praksis som en «regulator» for Antarktis-snøfall over flere år.
Ganske utrolig, ikke sant? Vårt planets klimasystem er så sammenkoblet at det som skjer i det tropiske Stillehavet kan påvirke snøakkumuleringen i Antarktis.
Men – og dette er et stort men – forskere er raske med å