En gang var det en innsjø...
Tenk deg dette: En diger innsjø som dekket store deler av det vi i dag kaller Sør-Amerika. Langs breddene holder noen av de rareste og største dyrene du kan forestille deg til. Kjempedigre bakkelasser gumler i seg blader. massive armadillver slektninger kalt glyptodonter tramper omkring. Merkelige hovdyr kalt astrapotherer (døpt "lyn-dyr" fordi forskerne tydeligvis bare ville ha et kult navn) lusker rundt, og noen veide over 900 kilo.
Det høres ut som noe fra en feberdrøm, ikke sant? Men ifølge fersk forskning publisert i Journal of Vertebrate Paleontology var dette virkeligheten i miocen-epoken – og konkurransen blant rovdyr var knallhard.
Rovdyr-buffeten
La oss snakke om hvem som jaktet på hvem. Du skulle tro at med all denne byttedyrene som gikk rundt, spiste alle som konger. Og vet du hva? Det gjorde de nok også. Men her kommer vendingen: Forskere ved Universitetet i Helsinki oppdaget at til tross for all konkurransen – fra sabeltann-pattedyr til de beryktede "skrekkfuglene" (flygeudyktige karnivorer som høres ut som de ble designet av noen som virkelig ville skremme fremtidige paleontologer) – så var det krokodilledyr som hersket.
Postdoktor Oscar Wilson sa det slik: "Det var så mye bytte tilgjengelig at pattedyr-rovdyr aldri kunne spist alt."
Kan du forestille deg det? Så mye mat at skrekkfuglene sannsynligvis ble mette og tok seg en blund.
Inn i bildet: Purussaurus – Problemet på 7 meter
Hovedpersonen i dette forhistoriske marerittet? Et krokodilledyr called Purussaurus neivensis, en slektning av dagens kaimaner som ble rundt 7 meter lang og veide omtrent 1800 kilo (det er nesten 1800 kilo, hvis du ikke satt og regnet).
Denne skapningen var ikke bare det største rovdyret i nabolaget – den var tydeligvis det rovdyret. Forskere undersøkte fossile bein fra planteetere og fant bittmerker. Massevis av dem. Og hyppigheten av merker som matcher Purussaurus sitt bittmønster tyder på at kjempen sto for mesteparten av arbeidet med å holde planteeterbestanden i sjakk.
Hvorfor spiller dette noen rolle?
Her blir det virkelig spennende: Studien antyder at Purussaurus kan ha vært det økologer kaller et "nøkkelrovdyr" – et av disse dyrene hvis påvirkning på et økosystem strekker seg langt utover bare å spise. Ved å jakte store byttedyr konstant, kan Purussaurus bokstavelig talt ha formet hvilke dyr som trivdes og hvilke som slet.
Tenk på det. Én eneste krokodille-art som påvirket kroppsstørrelsene til planteetere over et helt kontinent i millioner av år. Det er ikke bare å være rovdyr; det er å være en økosystem-arkitekt.
Jeg vet ikke med deg, men når jeg leser om slikt, kjenner jeg meg genuint ydmyk. Vi er så vant til å tenke på krokodilledyr som "levende fossiler" som ikke har forandret seg mye – og det er sant på sett og vis – men deres økologiske betydning gjennom millioner av år er ærlig talt ganske fantastisk.
Poenget
Neste gang du ser et krokodilledyr på en dyrepark (forutsatt at de ikke prøver å spise deg), ta deg kanskje et øyeblikk til å sette pris på hva disse dyrene har representert gjennom jordens historie. De ventet ikke bare i sumper og lusket etter fisk. Minst én gang var de de ubestridte kongene av et helt kontinent.
Og ærlig talt? Jeg skulle gjerne sett det økosystemet. Bare... fra en veldig trygg avstand.