Munnen din styrer blodtrykket ditt

De fleste tenker sjelden på bakteriene som bor i munnen. Likevel kan disse små organismene påvirke blodtrykket ditt – særlig når du blir eldre.

Forskere ved University of Exeter testet dette med rødbetsaft. Eldre deltakere drakk saften to ganger daglig i to uker. Blodtrykket deres sank. Yngre deltakere drakk samme saft, uten at noe skjedde.

Bakteriene lager signalstoffet

Grønnsaker som rødbeter, spinat og grønnkål inneholder nitrat. Kroppen kan ikke bruke nitrat direkte. Bakterier i munnen omdanner det til nitrogenoksid. Dette stoffet får blodårene til å slappe av, og blodtrykket synker.

Når bakteriebalansen i munnen er forstyrret, stopper denne prosessen opp. Da hjelper det lite å spise mye grønnsaker.

Forsøk med to aldersgrupper

75 personer deltok i studien. 39 var under 30 år. 36 var mellom 60 og 70. Alle gjennomgikk to perioder på to uker. I én periode drakk de ekte rødbetsaft. I den andre drakk de saft uten nitrat. Mellom periodene lå det to uker med pause.

Forskerne kartla bakteriene i munnen før og etter hver periode.

Forskjellene var tydelige

Begge gruppene fikk endringer i munnens bakterier. Men endringene var ulike.

Hos de eldre sank mengden Prevotella. Samtidig økte Neisseria. Blodtrykket deres gikk ned. Hos de yngre endret bakteriene seg, men uten effekt på blodtrykket.

Eldre lager mindre nitrogenoksid

Når vi blir eldre, produserer kroppen mindre nitrogenoksid. Dette bidrar til høyere blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Rødbetsaft kan delvis kompensere for dette hos eldre, ved å endre bakteriesammensetningen i munnen.

Andre grønnsaker fungerer også

Du trenger ikke drikke rødbetsaft. Spinat, ruccola, selleri og fennikel inneholder også nitrat. En salat med disse grønnsakene kan gi samme virkning.

Tarmbakteriene endret seg lite

Tidligere studier viser at tarmens bakterier påvirkes lite av rødbetsaft. Det er bakteriene i munnen som står for omdanningen.

Aldersforskjeller betyr noe

Resultatene viser at samme behandling kan virke ulikt på ulike aldre. Det som hjelper en 65-åring, trenger ikke ha effekt på en 25-åring. Biologi er ikke lik for alle.