En kjernekreaktor uten kjerneenergien?

La meg beskrive noe ganske spesielt for deg. Tenk deg en maskin som ser ut som en kjernekreaktor, oppfører seg som en kjernekreaktor, og har alt det en kjernekreaktor har. Samme fysikken. Samme rørsystemet. Omtrent samme størrelsen. Til og med en turbin som lager strøm.

Men her er vrien — den bruker ingen brensel.

Jeg vet hva du tenker. «Da er det vel bare en fyrkjele med store ambisjoner?» Og kanskje har du ikke helt urett. Men heng på, for det Newcleo har bygd kan være fremtiden til kjernekraften.

Hvorfor er bly så smart?

Reaktoren, som heter PRECURSOR, bruker bly som kjølemiddel i stedet for vann — som er det vanlige i de fleste kjernekraftverk.

Bly er nemlig et geniale valg. Vann koker ved 100 grader. Det virker kanskje greit, men kjernefysiske reaksjoner lager temperaturer langt høyere enn det. Når vannet fordamper, kan deler av reaktoren bli eksponert. Det er rett og slett slik smeltinger skjer.

Bly derimot må opp i hele 1.744 grader før det begynner å koke. Under normale forhold er ikke det mulig å nå. Så sjansen for at blyet fordamper og etterlater reaktoren ubeskyttet? Så å si null.

Men det er mer! Bly er så tett at det kan sirkulere av seg selv uten pumper. Færre pumper betyr færre deler som kan gå i stykker. Færre deler som kan gå i stykker betyr færre mulige katastrofer. Og hvis det skulle oppstå en lekkasje? Blyet stivner ganske enkelt. Det heler seg selv.

Hvordan lager den energi uten brensel?

Godt spørsmål! Tradisjonelle reaktorer bruker kjernefisjon — altså spaltning av atomer for å frigjøre energi. PRECURSOR derimot bruker vanlige elektriske varmeelementer.

Inne i reaktoren, der brensel normalt ville vært, er det rett og slett bare varmeelementer. De varmer opp det smeltede blyet, som deretter overfører varmen til en dampgenerator. Dampen driver en turbin, og vips — du har strøm.

Det geniale med dette oppsettet er at det etterligner alt ved en ekte kjernekreaktor uten det skumle kjernekraftstoffet. Forskere kan teste hvordan systemet oppfører seg, hvordan varmen beveger seg, og hvordan alt reagerer under press — uten risiko for en ustyrt kjedereaksjon.

Hvorfor «kritisk masse» ikke er et problem her

Her kommer et fakta du kan bruke neste gang du vil lyde smart på fest: «kritisk masse» er den minste mengden kjernebrensel som trengs for å holde en kjedereaksjon i gang. Hver fisjon frigjør nøytroner som utløser flere fisjoner i nærliggende atomer — som et ekstremt energisk dominospill.

«Super kritisk» betyr at det er mer brensel enn nødvendig, så reaksjonene akselererer ut av kontroll. Uten tilsyn kan dette føre til eksplosjoner og smelninger.

Men PRECURSOR har altså ingen drivstoff. Plassen der brensel normalt ville vært er rett og slett tom. Så det er bokstavelig talt umulig for den å bli kritisk. Fysisk umulig. Forskerne kan stress-teste den så mye de vil, og verste fall er at litt smeltet bly blir litt varmere.

Hva er Newcleos neste steg?

PRECURSOR er fortsatt under bygging and forventes ferdig mot slutten av 2026. Men det er egentlig bare første steg. Newcleos virkelige kommersielle reaktor, LFR-AS-30, er en 30-megawatt design som faktisk skal kjøre på kjernebrensel.

Her blir det virkelig interessant: Newcleo samarbeider med Oklo — et av bare to selskaper valgt av det amerikanske energidepartementet til deres plutoniumprogram — om å bruke overskuddsplutonium fra kalde krigen som drivstoff. Vi snakker om 20.000 kilo våpengradert plutonium som myndighetene rett og slett har liggende.

I stedet for å grave dette ned på et lager i New Mexico, vil de omdanne det til ren energi. Som Josh Jarrel fra energidepartementet sa: «Overskuddsplutonium ble en gang sett på utelukkende som et kjernefysisk problem... men det trenger ikke forbli slik. Vi omdirigerer dette kalde krigens arven til å tjene som en viktig energiressurs.»

Hvor kult er ikke det? Å gjøre restene av kjernevåpen om til grunnlaget for ren, trygg kraft.

Konklusjonen

Jeg er genuint begeistret for dette, og jeg tror du bør være det også. Kjernekraft får mye kjeft på grunn av ulykker som Tsjernobyl og Fukushima, men de hendelsene skjedde med gammel teknologi som hadde grunnleggende svakheter i vannkjølesystemene.

Newcleos tilnærming — med blykjøling, brenselfri testing, og planer om å bruke resirkulert plutonium — føles som kjernekraften endelig vokser opp. Den lærer av feilene sine. Den er mer forsiktig. Og ærlig talt, med de klimautfordringene vi står overfor, trenger vi alle alternativer for ren energi på bordet.

PRECURSOR blir ikke ferdig før 2026, og de kommersielle reaktorene kommer neppe på nett før rundt 2031. Det er en lang ventetid. Men noen ganger er de viktigste nyvinningene de som tar seg tid til å bli riktig.

Fremtiden for energi trenger kanskje ikke brensel for å være revolusjonerende. Noen ganger er det smarteste du kan gjøre å la det farlige være helt ute av bildet.