Gåten med kattens urin-identitet
Okei, jeg vet hva du tenker nå — "Hvorfor skriver hun om katt urin?"
Men stol på meg her. Det forskerne nettopp oppdaget er skikkelig fascinerende, og det kan forandre hvordan du ser på din mystiske felinvenn.
Her er puzzlet: Katter er i bunn og grunn gående duftmaskiner. De etterlater små kjemiske beskjeder overalt — i urinen, på overflater de gnir seg mot, på ethvert sted de anser som verdig til å merke. Disse meldingene kommuniserer informasjon til andre katter lenge etter at den originale katten har spasert av gårde.
Men her er det som kan få deg til å klø deg i hodet. De fleste luktmolekyler fordamper, brytes ned eller forandrer seg ganske fort. Så hvordan i all verden kan en annen katt se på et dager gammelt urinmerke og tenke: "Å ja, det er definitivt Herr Skjegg fra 4. etasje"?
Forskere fra Japan, Tyskland og Spania stilte seg samme spørsmål. Og pokker meg, de fant noe fascinerende.
Den kjemiske "visittkorten"
Forskerne — ledet av de brillante hodene ved Iwate University — oppdaget at katturin inneholder noe spesielt: 13 forgrenede fettsyrer (BFAer) som fungerer som et fingeravtrykk for hver katt.
Tenk på det slik. Du vet hvordan ditt fingeravtrykk er unikt ditt? Disse fettsyrene er litt som et kjemisk fingeravtrykk. Hver katt har sin egen unike kombinasjon og ratio av disse 13 forbindelsene. Det handler ikke bare om hvorvidt en katt har en spesiell fettsyre eller ikke — det handler om mønsteret disse syrene skaper sammen.
Det som virkelig blåste meg av banen? Disse spesifikke BFAene er aldri rapportert i noe annet pattedyrs utskillelser eller sekreter. Katter går rundt med en helt unik kjemisk signatur som vi ikke engang visste eksisterte før nå.
Og får du med deg dette — katter fra samme familie har lignende BFA-profiler. Så det er tydeligvis en genetisk komponent i denne urinbaserte identiteten. Din stripete katt sitt tiss kan dele noen familieskjeggheter med sin mors, men hun har fremdeles sitt eget distinkte kjemiske visittkort.
Kan katter faktisk lese dette?
Men her blir det virkelig interessant. Forskerne ville ikke bare vite hvilke kjemikalier som var i urinen — de ville vite om katter faktisk klarte å oppdage disse forskjellene.
Så de gjorde noe smart. De tok urinprøver og byttet ut bare BFA-holdige deler mens alt annet var likt. Når katter som hadde kjedet seg av en prøve plutselig møtte en med forskjellige fettsyrer, våknet de til og begynte å snuse igjen.
Dette forteller oss at katter ikke bare etterlater tilfeldige kjemiske signaturer — de etterlater informasjon som andre katter faktisk kan lese og forstå.
Forskerne studerte også flehmen-responsen — det morsomme ansiktet katter lager (vanligvis med åpen munn og krøllete leppe) når de virkelig undersøker en lukt. Katter viste denne responsen mye mer når de snuste på ukjent urin sammenlignet med sin egen. Men jo mer de møtte samme prøve, jo mindre flehmet de. Introduserte de en ny katt urin? Flehmen-nivåene skjøt i været igjen.
Minnet til en katt
Her er en detalj som ble litt begravd i de tekniske delene av studien men absolutt fortjener oppmerksomhet: katter husket disse urinduftene i måneder.
Når katter møtte samme urinprøve om og om igjen, brukte de mindre og mindre tid på å undersøke den — et tegn på at de hadde gjenkjent den som "allerede prosessert informasjon." Og selv etter lange pauser, når den samme kjente prøven dukket opp igjen, viste kattene fremdeles den reduserte interessen.
Det er ikke bare en kjapp snute-og-videre respons. Det er langtidshukommelse på jobb. Din katt har tydeligvis en mental database over hver katt hvis urin de noensinne har møtt. (Jeg er både imponert og litt skremt av dette, skal jeg være ærlig.)
Stabilitetsfaktoren
En grunn til at disse BFA-signaturene fungerer så bra? De er overraskende robuste.
Mange av de flyktige forbindelsene som gir urin sin umiddelbare lukt begynner å brytes ned nesten med én gang etter avsetning. Men disse forgrenede fettsyrene? De er semi-flyktige, noe som betyr at de fordamper mye saktere.
I urinprøver oppbevart i romtemperatur (rundt 25°C) forble de distinkte BFA-profilene stabile i minst 24 timer. Det er mer enn nok tid for en annen katt å komme forbi og få med seg beskjeden.
En nyreoverraskelse
Som om alt dette ikke var nok, snublet forskerne over noe uventet. De fant disse BFAene konsentrert i nyrene — spesifikt i lipiddråper inne i nyrebarken. De fant dem ikke i andre vev de undersøkte.
Disse nyre-lipiddråpene har faktisk forundret forskere i over et århundre. Vi skjønte virkelig ikke hva de var til for. Nå, her er en vill spekulasjon: kanskje disse små nyre-reservoarene i bunn og grunn er kjemiske signatur-fabrikker, som produserer fettsyrene som katter deretter distribuerer gjennom urinen.
Det er fremdeles spekulativt, men det er en fascinerende tråd for fremtidig forskning å trekke i.
Hva dette betyr for kattelskere
Så hva skal du ta med deg fra alt dette?
For det første: din katt er langt mer sosialt sofistikert enn vi sannsynligvis har gitt dem kredit for. De etterlater ikke bare tilfeldige luktspor — de etterlater identifiserbare, lesbare kjemiske meldinger med sin egen unike signatur.
For det andre: katter har imponerende duftbasert hukommelse. Når din innekatt spisser ørene ved døra etter at du har vært på besøk hos en venn som har katter, er det god sjanse for at de oppdager gjenværende kattelukt på deg og tenker: "Hmm, hvem andre har partneren din vært i kontakt med?"
For det tredje: det er fremdeles så mye vi ikke vet. Denne forskningen åpner opp en helt ny vei for å forstå hvordan katter kommuniserer og gjenkjenner hverandre i sin usynlige kjemiske verden.
Jeg vet ikke med deg, men neste gang katten min lager det rare flehmen-ansiktet ved noe, kommer jeg til å ha mye mer respekt for hva som faktisk skjer. Hun leser et kjemisk ID-kort etterlatt av en annen katt. Og ærlig talt? Jeg skulle ønske jeg kunne se hva hun ser.
Kilde: ScienceDaily