Når sola nekter å tie
Noen ganger oppfører sola seg som en gjest som ikke skjønner hintet. Den ringer på, og så blir den stående der. I fjor høst merket NASA-forskere at radiosignalene fra sola bare fortsatte. Ikke timer eller dager, men uker i strekk.
Vanlige solutbrudd kommer og går fort. De fleste varer noen timer. Denne holdt på i nitten dager. Rekorden før lå på fem. Fire ganger lengre enn noe man hadde sett tidligere.
Et signal som ikke slapp taket
Utbruddet tilhørte typen IV. Det betyr at energirike elektroner ble fanget i kraftige magnetfelt rundt sola. Elektronene spratt rundt og sendte ut radiobølger hele tiden. Som en ball som aldri slutter å sprette i et lukket rom.
Radiobølgene i seg selv når ikke ned til oss. De stoppes av atmosfæren. Likevel er de et tegn på at noe større kan være i gang.
Varsel om storm
Samme magnetfelt som lager radioutbrudd, kan også sende ut koronamasseutkast. Store skyer av partikler som fyker gjennom rommet. Treffer de jorda, kan de slå ut satellitter og strømnett. Derfor følger forskerne disse signalene nøye. De fungerer som et forvarsel.
Flere øyne på himmelen
For å forstå hva som skjedde, trengte forskerne flere observasjoner samtidig. Parker Solar Probe, Wind, Solar Orbiter og STEREO-sonden fulgte alle med. Fordi sola roterer, dukket utbruddet opp i ulike vinkler for hver sonde. Sammen ga bildene et sammenhengende bilde over hele perioden.
Tilbake til kilden
Med data fra STEREO fant teamet ut hvor signalet startet. Det kom fra en stor magnetstruktur i solas ytre lag, en såkalt hjelmstråle. Men forklaringen på varigheten lå trolig i tre ulike utbrudd fra samme område. Hvert nytt utbrudd matet på radiosignalet og holdt det i live.
Bedre varsler
Resultatene ble publisert i Astrophysical Journal Letters. Poenget er enkelt: jo bedre vi forstår disse lange utbruddene, desto tidligere kan vi varsle om farlig romvær. Satellitter, flytrafikk og kraftlinjer er alle sårbare. Gode prognoser kan spare både utstyr og penger.
Sola holder fortsatt på å overraske
Vi har sett på sola i tusenvis av år, likevel klarer den å overraske. Denne gangen viste den at et fenomen kunne vare nesten fire ganger så lenge som tidligere antatt. Det minner oss om at selv den stjernen vi kjenner best, fortsatt har hemmeligheter. Og at det lønner seg å fortsette å lytte.