Sånn er du kanskje ikke bare menneske likevel

Sett deg ned. Jeg har noe å fortelle deg.

Du har sikkert hørt om neandertalerne og denisovanerne – de gamle slektningene våre som vi møtte for lenge, lenge siden. Visste du at forskerne nettopp oppdaget at det finnes minst to flere grupper med gamle mennesker vi ikke visste om? Og noe av arvematerialet deres sitter bokstavelig talt i deg og meg akkurat nå. Hvor sykt er ikke det?

Plottwisten vi aldri så komme

Forskere ved UC Berkeley holdt på å granske arvestoffet vårt (genomet, altså – hele DNA-pakken) da de snublet over noe uventet. Ved hjelp av en ny teknikk som heter TRACE (låter som et detektivverktøy, egentlig), identifiserte de bestemte genetiske områder som stammet fra helt ukjente forfedre.

Ikke bare neandertalere. Ikke bare denisovanere. To andre grupper vi verken har fossiler eller bein fra i dag.

Forskerne sporet de gåtefulle genetiske sporene bakover i tid og beregnet når disse mystiske møtene skjedde. Og resultatet? Temmelig vanvittig.

Spøkelsesforfedre nummer én: Den mystiske afrikanske fetteren

Den første gåtefulle slektningen – kalt en "spøkelsesforfedre" fordi forskerne verken vet hvordan hun så ut eller hva hun skal kalle henne – paret seg med tidlige mennesker i Afrika for over 50 000 år siden. Dette var før vi begynte den store utvandringen ut av Afrika mot Europa og Asia.

Det ville bare si: Cirka én prosent av DNA-en din akkurat nå kommer fra denne spøkelseslinjen. Det høres kanskje lite ut, men husk dette – du bærer også rundt én prosent neandertaler-DNA. Så uansett hvem denne mystiske forfedren var, hadde hun like stor betydning for arvestoffet vårt som de berømte neandertalerne!

Forskerne tror denne spøkelsesbefolkningen skilte seg fra vår egen linje for rundt 800 000 år siden. Det er omtrent samtidig som neandertalerne og denisovanerne gikk hver til sitt. Så det virker som mange menneskelignende populationer delte seg opp rundt den tida, levde sine separate liv... og så tydeligvis støtte på hverandre igjen og blandet seg.

Spøkelsesforfedre nummer to: Den super-arkaiske gåten

Men hold deg fast – det blir enda eldre.

Den andre oppdagelsen er enda mer hakeslående. Forskerne oppdaget genetisk materiale fra det de kaller en "super-arkaisk" forfedre. Denne homininen (det vitenskapelige ordet for menneskelige slektninger) stammet fra en linje som går tilbake til for rundt 1,8 millioner år siden.

La det tallet synke inn. 1,8 millioner år.

Denne urgamle befolkningen paret seg tydeligvis med denisovanere i Eurasia, antakelig for mer enn 200 000 år siden. Så, da denisovanerne senere blandet seg med Homo sapiens (det er oss), fikk en liten del av det super-arkaiske DNA-et være med på lasset inn i moderne menneskers gener.

Som forsker Arjun Biddanda sa det: "Den super-arkaiske oppdagelsen er spesielt spennende fordi den avslører genetiske bidrag fra en menneskelinje som levde for over en million år siden, til tross for at vi ikke har noe sekvensert DNA fra den befolkningen."

Oversatt: Vi fant genetiske bevis for en million år gammel forfedre vi bokstavelig talt ikke vet noe om – ingen fossiler, ingenting – bare et svakt ekko av DNA-et deres spredt gjennom genene våre.

Derfor snur dette opp ned på hvordan vi tenker om menneskelig evolusjon

Her er det som virkelig fascinerer meg med denne forskninga.

Lenge har vi tenkt på menneskelig evolusjon som et fint, ryddig tre – én grein som deler seg i to, som deler seg i flere, som et slektstre du tegner på en servett. Enkelt. Lineært. Ordnet.

Men denne forskningen (sammen med nyere funn om neandertaler- og denisovaner-innblanding) tyder på noe helt annet. Menneskelig evolusjon ligner mer på... ja, et innfløkt nett. Eller kanskje en diger bakebolle.

Som professor Priya Moorjani ved Berkeley uttrykte det: "Vi tenker gjerne på menneskelig evolusjon som et forgrenet tre, men nye genomiske data og analysemetoder avslører en langt mer sammenkoplet historie – mer som et komplekst nett av befolkninger knyttet sammen av gjentatte perioder med migrasjon og blanding."

Gjentatte perioder. Flere befolkninger. Konstant blanding.

Kort sagt: Forfedrene våre var ikke særlig kresne på hvem de... altså... hadde sosiale relasjoner med. Og ærlig talt? Det gjør arten vår langt mer interessant og langt mindre som de ensomme overlevende etter en rettlinjet evolusjonsvei.

Hva dette betyr for deg

Så hvorfor bør du bry deg om gamle menneskelige forbindelser som skjedde for titusenvis av år siden?

For det første er ikke dette spøkelses-DNA-et bare historisk kuriositet – det kan faktisk påvirke deg i dag. Forskere har koblet neandertaler-DNA til ting som immunresponser og til og med COVID-19-følsomhet. Det er fortsatt så mye å lære om hva disse urgamle genetiske bidragene faktisk gjør.

I tillegg er det noe dypt ydmykende og vakkert ved å innse at du bærer spor fra så mange ulike menneskelignende befolkninger i deg. Vi er ikke resultatet av én enkel, ren linje – vi er resultatet av utallige møter, vandringer og forbindelser som strekker seg millioner av år tilbake.

Neste gang noen spør om bakgrunnen din, må du kanskje svare: "Vel, det er spøkelsesforfedren fra Afrika, den super-arkaiske mystiske befolkningen, litt neandertaler, kanskje litt denisovaner..." og så videre.

Mysteriet fortsetter

Her er det som kanskje激 meg mest: Forskerne vet fremdeles ikke hvem disse spøkelses- og super-arkaiske befolkningene var. De har dateringer og genetiske ledetråder, men ingen fossiler, ingen bein, ingen fysiske bevis for at disse menneskene noensinne eksisterte.

De anslåtte tidspunktene overlapper med mellomsteistids Homo-grupper i Afrika rundt 800 000 år siden og Homo erectus-populasjoner i Eurasia rundt 1,8 millioner år siden. Men det er bare kvalifiserte gjetninger.

Kanskje framtidige funn vil avdekke faktiske levninger. Kanskje nye teknikker vil avsløre mer om disse mystiske forfedrene. Eller kanskje de forblir skjult for alltid i arvestoffet vårt – spøkelsesekkoe av slektninger vi aldri vil få møte.

Uansett er én ting klar: Historien om menneskeheten er langt mer komplisert og sammenkoplet enn vi noen gang har forestilt oss. Og ærlig talt? Jeg synes det er langt mer spennende enn et enkelt slektstre.

Så der har du det. Neste gang du ser i speilet, husk – du bærer ikke bare foreldrene dine sine gener. Du bærer spor fra urgamle slektninger millioner av år tilbake, et genetisk teppe vevd av utallige møter og forbindelser på tvers av kontinenter og årtusener.

Menneskelig evolusjon? Mer som verdens mest kompliserte familiesammenkomst. Og tydeligvis var alle invitert.