Gutten som tok "vis og fortell" til et helt nytt nivå
Tenk deg en high school-elev som tenker: "Hva om jeg lager en kjernefysisk reaktor i morens hagebod?" De fleste av oss hadde ledd det vekk på null komma niks. Ikke David Hahn. Han satte i gang. For alvor.
Historien er helt vanvittig.
Fra kjemibok til ekte atomer
David var ingen vanlig tenåring med spill og fotball. Allerede som 10-åring fant han Den gyldne boken om kjemiske eksperimenter. Han ble hektet. I ungdomsskolen lagde han nitroglyserin selv. Det er ikke noe messetinnlegg – det er en alarmklokke i vitenskapskappe.
Da han jaget Eagle Scout-merket i atomenergi, tegnet han ikke bare. Han planla en ekte reaktor. Det ville greie? Ingen stoppet ham. Ingen visste et pip.
Prosjekt "Professor Hahn"
Her blir det skikkelig smart – og totalt galaktisk. David kunne ikke stikke innom butikken for radioaktivt gods. I stedet løy han seg fram.
Han sendte brev til atomorganisasjoner, NRC og forskningssteder. Som "professor Hahn" på seriøs forskning. Og det funket! Over år samlet han thorium, uran, americium og radium. Han bygde en "neutronkanon" med americium-241 og bly. Thoriumet renset han til 170 ganger over grensen myndighetene setter.
Garagen hans var et ulovlig atomlab.
Da geigertelleren ulte
17 år gammel startet han på en breeder-reaktor – en som lager mer drivstoff enn den bruker. Men han hadde vett: Da geigertelleren fanget stråling fem hus unna, skjønte han det raknet.
Løsningen? Skjul alt i en verktøykasse i bagasjerommet. Kryss fingre.
Det funket ikke.
Tilfeldig oppdagelse
Myndighetene snublet ikke over ham via spionkameraer eller mesterdetektiver. En rutinekontroll for bildeltyveri førte politiet til bilen. Da han nevnte radioaktiv verktøykasse, gikk det amok.
Michigan-politiets bombeatdeling kom. Helsevesenet. Så EPA i full strålevernsdrakt – elleve stk., som månespektrautomer – for å rive ned boden.
Ryddeaksjonen til 60 000 dollar
- juni 1995: En av de rareste scenene i Michigans forsteder. Arbeidere i månedrakter brukte tre dager på å demontere boden og rense alt. Regninga? 60 000 dollar. Restene havnet i Great Salt Lake-ørkenen. Hele nabolaget ble strålefare-sone.
Hva skjedde med David?
Han slapp unna fengsel. Ingen straffeforfølgelse. Myndighetene ryddet bare opp og glemte saken. Det var 1995 – pr-stuntet ville blitt et mareritt.
Senere studerte han kjernekraftingeniørfag. Ble forfatter om sin egen historie. Han døde i 2007, men legenden lever. Et av de villeste eksemplene på tenåringsgalenskap.
Den ekte læringen
Dette er ingen hyllest til kjernekraft. Det er en advarsel. David var et geni med ekte kunnskap. Men tenåring med farlige stoffer og null tilsyn? Resultatet: 60 000 dollar i offentlig opprydning.
Likevel: Respekt for frekkheten. Han lurte statsorganer til å sende ham reaktormaterialer – som "professor". Det krever jernvilje.
Merket i atomenergi? Det tok han med brask og bomb.