Da isen kanskje var livets vugge

Hvordan startet livet? Det er et spørsmål som har hjemsøkt forskere i årtier. Ikke på en mystisk måte, men konkret: Hvordan ble kaotiske kjemikalier til de første levende cellene på urjorden?

Vi har hatt flere teorier. Kanskje i varme kilder på havbunnen. Eller i grunne dammer der vannet fordampet og samlet molekyler. Men tenk om vi har oversett det opplagte?

Forskere ved Earth-Life Science Institute i Tokyo har nylig vist at is kan ha spilt en nøkkelrolle. Akkurat som tropiske strender eller vulkanske ventiler.

De første cellene var enkle blobs

La oss starte med det grunnleggende. Moderne celler er maskiner. De har organeller, presis kjemi og DNA som styrer alt.

De aller første? Bare enkle bobler. Fettsyrer dannet membraner rundt noen grunnleggende molekyler. Slike "protoceller" er målet for forskningen om livets opprinnelse.

Labeksperiment med kunstige bobler

Tokyo-forskerne lagde protoceller selv. De brukte ulike typer fettsyrer i membranene. Noen ble stive og tette. Andre myke og løse.

Så kom trikset: De frøs og tint bobleblandingen gjentatte ganger.

Resultatet overrasket.

Isens triks: Konsentrasjon og sammensmelting

Når vann fryser, skyver iskystaller alt det oppløste inn i det som blir værende flytende. Naturlig konsentrering av ingredienser. Ved opptining blandes det igjen.

De stive protocellene holdt seg adskilt og klumpete. De myke? De smeltet sammen til større enheter. Jo mykere membran, jo bedre fusjon.

Dette er gull. Sammensmelting blander innhold. Molekyler som ellers lå spredt, får sjansen til å reagere. På urjorden kunne dette ha tent gnisten.

DNA holder seg best i myke bobler

Forskerne testet også DNA. Kunne protocellene holde på genetisk materiale?

Myke membraner var suverene. De fanget DNA og beholdt det – før og etter fryse-tinte-sykluser. Stive membraner sivet det ut. Som en søppelsekk med hull mot en tett boks.

Is på urjorden – et hett tips?

Ikke nødvendigvis Antarktis. Men isdekte områder med fryse-tinte-sykluser. Vi har lett i varme soner: kilder, tropiske hav. De kan ha vært viktige.

Men kalde steder? Kanskje enda bedre. Konsentrasjon, fusjon, DNA-bevaring – alt peker mot isens kraft.

Ikke noen quick fix

Forskerne advarer: Myke membraner er ustabile på andre måter. Livet startet neppe med én perfekt oppskrift. Ulike miljøer og membrantyper samarbeidet trolig.

Hvorfor dette rocker

Denne studien løser ikke gåten. Den utvider horisonten. Urjorden var mangfoldig: varmt, kaldt, tørt, frosset.

Livet kunne ha startet flere steder. Eller i uventede nisjer. Is-hypotesen sier: Sjekk overalt. Også de kalde hjørnene.