Hva slags form har tallet 7?
Stopp opp et øyeblikk. Hva slags form har tallet 7?
Nei, dette er ikke et filosofisk spørsmål. Jeg spør helt seriøst.
Og hva med fargen på din minst favoritt-dag i uken? Hvor oppbevarer du årene dine — fysisk, altså? Til høyre for kroppen? Over hodet?
Hvis dette føles som volapyk, da — velkommen til min verden for fem minutter siden. Men hvis du faktisk har svar? Da har du kanskje noe som heter synestesi, og hjernen din gjør helt fantastiske ting.
Hva er synestesi?
La meg forklare det så enkelt som mulig. Synestesi er når sansene våre blir litt... rotet sammen.
De fleste av oss prosesserer ting ganske rett fram. Øynene ser, ørene hører, nesen lukter. Men for synestetikere — det er det fancy ordet for folk med synestesi — så krysser disse banene hverandre.
Noen smaker ord. Andre ser farger når de hører musikk. Jeg har lest om noen som bokstavelig ser på tall som om de har personligheter. Noen tall er vennlige. Andre er surrete.
Hjernen er ganske vill, altså.
Vent, du kan SE tid?
Her blir det virkelig interessant. Typen vi snakker om i dag kalles tid-rom-synestesi, og det er akkurat hva det høres ut som: folk som oppfatter tidsenheter som om de har faktiske plasseringer i rommet.
Her er et eksempel. Noen med denne tilstanden kan se på en kalender og genuint oppfatte en uke som en fysisk form. Kanskje en horisontal linje som buer oppover. Kanskje en liten sirkel som sitter til venstre.
De forestiller seg ikke dette. De tror ikke det er der. De ser det. På samme måte som du og jeg ser et rødt stoppskilt og vet at det er rødt, ser de tirsdag og vet at det er blått, og november befinner seg et sted rundt knehøyde i deres mentale rom.
Hvorfor skjer dette?
Forskere er ikke 100 prosent sikre, men den ledende teorien er at disse menneskene har uvanlig sterke forbindelser mellom ulike deler av hjernen. Delene som prosesserer rom, tid, tall og farge snakker bare mer med hverandre enn vanlig.
Og her kommer det virkelig kult: forskning tyder på at dette ikke bare er en morsom partytriks. Studier viser at folk med tid-rom-synestesi ofte har genuint bedre hukommelse for datoer og rekkefølger.
Hvis hjernen din bokstavelig talt kartlegger tid spatialt, blir det å huske når ting skjedde nesten automatisk. Hjernen deres utviklet sitt eget organiseringssystem, og det er skikkelig imponerende.
Hva forteller dette oss om persepsjon?
Jeg synes faktisk dette er ydmykende på den beste måten.
Vi tar alle som en selvfølge at vi opplever virkeligheten "korrekt". Men her er en hel gruppe mennesker som oppfatter tid på en helt annen måte — bokstavelig talt. Og deres opplevelse er ikke feil. Den er bare annerledes.
Det får en til å lure på hva andre måter hjernen vår former virkeligheten på som vi ikke engang er klar over. Ser du blått når du leser ordet "trist"? Sannsynligvis ikke.
Men noen der ute gjør det definitivt.
Konklusjonen
Synestesi — enten det er å se lyder, smake farger eller kartlegge måneder i usynlig rom — er et av de temaene som minner meg på hvor mystisk hjernen vår fortsatt er.
Hver gang vi tror vi har funnet ut av alt, kommer noe som dette og blåser oss av banen.
Så neste gang noen spør deg hvilken farge onsdag har, kanskje bare smil og sett pris på at hjernen din fungerer som den gjør. Og hvis du har svar? Vel, da er du en del av et ganske fascinerende miljø.