Natriumnitritt: Vanlig konserveringsmiddel – alvorlig problem?

Noe som overrasket meg denne uken: stoffet som holder pølser og bacon friske, kan dukke opp i helt uventede sammenhenger. Og ikke på noen god måte.

Forskere har publisert funn i BMJ Public Health som fikk meg til å tenke grundig om hvordan vi regulerer hverdagskjemikalier. De peker på natriumnitritt som en viktig faktor i en økning av selvmordsdødsfall, særlig blant yngre mennesker og menn.

Hva er natriumnitritt egentlig?

Lurer du på hvorfor kjøttet ditt holder den rosa fargen? Takk natriumnitritt. Dette kjemikaliet har blitt brukt i matvareindustrien i over hundre år, hovedsakelig i bearbeidet kjøtt. Det hindrer bakterievekst og gir kjøttet den karakteristiske fargen.

Du finner det i de fleste dagligvarebutikker. Solgt som tilsetningsstoff. Hageentusiaster bruker det til og med. Ikke spesielt vanskelig å få tak i.

Men her blir det mørkere. I store mengder – langt over de minimale mengdene som er godkjent i mat – blir natriumnitritt farlig. Det påvirker hvordan blodet transporterer oksygen. I høye nok doser kan det være dødelig.

Hva fant forskerne?

Studien analyserte saker fra Storbritannias hovedlaboratorium for nitritt- og nitrattesting mellom 2019 og 2024. Totalt 201 mistenkte forgiftningstilfeller, både tiltenkte og tilfeldige.

Av disse fokuserte forskerne på 164 saker der coronere godkjente bruk av dataene. Her er det som slo meg:

Gjennomsnittsalderen var bare 28 år. La det synke inn. Dette er ikke eldre mennesker. Dette er unge mennesker, mange i tenårene og tyveårene.

71 prosent av tilfellene involverte det forskerne definerer som yngre generasjoner – generasjon Z og millennials. Gutter og menn dominerte: 109 menn mot 52 kvinner.

Det som virkelig traff meg var blodprøvene. I 87 prosent av tilfellene fant forskerne nitritt- og nitratnivåer omtrent 100 ganger høyere enn det som forekommer naturlig i kroppen. Dette er ikke tilfeldig eksponering. Dette er definitivt intensjonelt.

Tallene er sannsynligvis verre

Viktig å merke seg: forskerne understreket at funnene sannsynligvis representerer en betydelig underrapportering. Nitritt- og nitrattesting er ikke automatisk inkludert i alle selvmordsundersøkelser. Det betyr at det sannsynligvis finnes flere saker som ikke ble fanget opp.

Tidsaspektet spiller også inn. Tiden mellom dødsfall og når prøvene ble mottatt ved laboratoriet varierte, noe som kan påvirke målenøyaktigheten.

Så selv 164 bekreftede tilfeller er dypt alvorlig – virkeligheten kan være betydelig mørkere.

Den online tilkoblingen

Her blir studien ekstra interessant – og her må vi være ærlige.

Forskere påpekte at yngre generasjoner har større digital kompetanse enn eldre befolkninger. Det høres ut som en bra ting ut, og det er det stort sett også. Men forskerne antyder at denne «forbedrede digitale kompetansen» kan gjøre det enklere for sårbare unge mennesker å finne skadelig innhold på nettet.

Studien beskriver hvordan informasjon om hvordan man skaffer seg og bruker natriumnitritt til selvskading har sirkulert fritt på nett, noen ganger forkledd som mental helse-støtteinnhold eller presentert som et fredelig alternativ. Denne tilgjengeligheten faller sammen med økningen forskerne observert.

Jeg skal ikke late som om jeg har enkle svar her. Internett er et tveegget sverd på mange måter, og innholdsmoderering er utrolig komplekst. Men sammenhengen mellom online tilgjengelighet av denne informasjonen og demografien i disse tilfellene er vanskelig å ignorere.

Hva bør vi gjøre?

Forskerne var ganske direkte i sine konklusjoner: funnene viser at natriumnitrittbruk som selvmordsmetode er «både betydelig og bekymringsfull» i Storbritannia. De ba om umiddelbar folkehelsetiltak for å vurdere ubegrenset tilgang til kjemikaliet.

Mulige tiltak:

• Strengere regulering av natriumnitrittsalg, lignende hvordan enkelte land begrenser andre potensielt farlige stoffer
• Bedre screening- og overvåkingsrutiner for coronere og rettsmedisinere
• Psykisk helse-ressurser spesifikt rettet mot unge mennesker
• Kontinuerlige forsøk på å bekjempe skadelig innhold på nett, samtidig som legitime diskusjoner om psykisk helse bevares

Noen tanker

Ærlig talt: da jeg begynte å lese om denne studien, var min første tanke «dette kan ikke stemme». Natriumnitritt er overalt. Det virker nesten for vanlig til å være koblet til noe så alvorlig.

Men dataene forteller en historie, og forskerne var nøye med å presisere at disse tilfellene representerer intensjonell inntak av ekstraordinært høye nivåer. Vi snakker ikke om eksponering fra mat. Vi snakker om bevisst inntak av konsentrerte mengder.

Det som setter sterkest preg på meg er aldersfaktoren. Dette er unge mennesker – mange av dem tenåringer – som følte at dette var deres eneste alternativ. Det er hjerteskjærende uansett hvilken metode som er involvert.

Hvis du eller noen du kjenner sliter, vennligst ta kontakt. I Norge kan du ringe 116 113 (Mental Helse Norge) eller 113 (nødetatene). Ressurser er tilgjengelige, og du trenger ikke sitte med disse følelsene alene.

Denne studien reiser spørsmål som går langt utover natriumnitritt – om hvordan vi regulerer vanlige kjemikalier, hvordan unge mennesker får tilgang til informasjon på nett, og hvordan vi bygger bedre sikkerhetsnett for de som sliter med psykisk helse. Det er mye å bearbeide, men samtaler som denne betyr noe.

Kilde: ScienceDaily, basert på forskning publisert i BMJ Public Health