Da en skrivefeil lurte vitenskapen i 179 år

Har du noen gang sittet på et tog som er forsinket, og endt opp med å skylde på alt fra dårlig vær til en treig konduktør? På midten av 1800-tallet var folk faktisk mye mer dramatiske. De skyldte på verdensrommet.

I nesten 200 år har forskere trodd at en solstorm i 1841 forårsaket en togforsinkelse i England. Dette var en stor nyhet i vitenskapens verden, fordi det ville vært det aller første beviset på at "romvær" faktisk påvirker menneskelig teknologi.

Men det viser seg at vi har blitt lurt av en enkel skrivefeil.

Mysteriet med "spøkelsestoget"

Historien starter med at forskere fra Lancaster University og RMIT University bestemte seg for å leke detektiver. De dykket ned i gamle dokumenter og fant en rapport i det prestisjetunge tidsskriftet Nature fra 1871.

Rapporten hevdet at en magnetisk forstyrrelse den 18. oktober 1841 hadde skapt krøll for jernbanen i Exeter. Toget som skulle gå klokken 22:05 var 16 minutter forsinket.

Ved første øyekast høres det kanskje ut som en bagatell, men forskerne la merke til noe rart. Jernbanelinjen som ble nevnt – strekningen Exeter til Starcross – eksisterte rett og slett ikke i 1841. Den ble først bygget i 1846.

Det er litt som å si at flyet ditt ble forsinket av en storm i 1995, selv om flyplassen først åpnet dørene i år 2000. Det gir rett og slett ikke mening.

Jakten på sannheten

Forskerne ga seg ikke med konklusjonen "ups, en skrivefeil". De gikk full Sherlock Holmes. De gravde gjennom gamle avisarkiver, sjekket historiske rutetabeller og analyserte digitale data over jordens magnetfelt fra den tiden.

Etter mye graving fant de svaret. Hendelsen skjedde ikke i 1841. Den fant faktisk sted 18. oktober 1848.

Den gamle rapporten fra 1871 hadde altså bommet med hele syv år. Selv om syv år kan virke lite i et menneskeliv, endrer det hele tidslinjen for hvordan vi forstår forholdet mellom teknologien vår og solen.

Hvorfor er dette viktig?

Du tenker kanskje: "Greit, et tog var litt forsinket. Hva bryr vi oss om?"

Her er poenget: 1840-tallet var et enormt vendepunkt. Det var i denne perioden vi begynte å stole på elektrisitet og telegrafen for å kommunisere over lange avstander. Før dette kunne en solstorm kanskje skape vakre nordlys, men det "ødela" ikke hverdagen vår.

Men i det øyeblikket vi begynte å bygge strømnett og kommunikasjonskabler, ble vi plutselig sårbare for hva solen driver med. Som professor Brett Carter ved RMIT University forklarer: Dette var øyeblikket der vår teknologiske tidsalder møtte romværet. Siden da har vi ikke sett oss tilbake.

Det er en fascinerende påminnelse om at selv i en tid med superdatamaskiner, kan en liten skrivefeil i et vitenskapelig tidsskrift skjule sannheten i nesten to århundrer!