Grunnleggingen av menneskelig kunnskapslagring
Tenk deg at du glemmer noe viktig og raskt noterer det på mobilen eller en lapp. Våre forfedre gjorde akkurat det samme – for 40 000 år siden.
Nylig forskning snur opp-ned på synet vårt på tidlig menneskelig kommunikasjon. Forskere har undersøkt hundrevis av gravde gjenstander fra aurignacien-kulturen. Det var de første moderne menneskene i Midt-Europa under siste istid.
Ikke bare pynt
Det mest spennende? Disse merkene er langt fra tilfeldige riper eller kunstneriske krusediller. Over 200 bærbare ting – verktøy, figurer og annet – er dekket av tusenvis av geometriske tegn. Med statistikk og smarte algoritmer fant forskerne mønstre.
Tegnene er bevisst ordnet i rekkefølger med klare regler. De ligner egentlig på de eldste skriftsystemene, som mesopotamiske lerstavler.
Strategisk lagring
Enda bedre: Forfedrene våre var smarte i valgene sine.
Elfenbensfigurer har langt mer komplekse tegnkombinasjoner enn vanlige verktøy. De skilte tydelig mellom objekter som tålte mye info og de som bare trengte litt – akkurat som vi bruker smarttelefoner til det tunge og en enkel initial på staven.
Hva sier det oss?
Forskerne advarer: Dette er ikke fullverdig skriftspråk som i dag. Men vi kan konkludere med:
- Tidlig symboltenkning på et nivå vi ikke har sett før
- Systematisk kunnskapsoppbevaring lenge før skriftspråk ble oppfunnet
- Bevisst koding av info for å huske eller dele senere
Det store bildet
Denne studien endrer forståelsen av menneskelig hjerne-utvikling. Vi tenker ofte forfedrene bare jaget mat og overlevde kulda. Men nei – de løste abstrakte problemer: Hvordan huske det viktige? Hvordan dele kunnskap over tid og avstand?
Det førte til "kunstige minnesystemer" – ekstern lagring av tanker. Kjennes det kjent? Akkurat som skyen eller bokmerker i dag.
Fra hulevegger til tastatur
Det kuleste er koblingen mellom fortid og nåtid. Trangen til å flytte info ut av hodet og ned på et varig medium er eldre enn vi trodde.
De gamle elfenbens-tegnene var starten på informasjonsalderen. Mennesket lærte å utvide minnet utover hjernen – grunnlaget for alt fra lerstavler til apper.
Neste gang du lagrer en fil eller sender melding, tenk på det: Du følger i fotsporene til smarte isstid-mennesker som gravde symboler i bein.
Kilde: https://www.pnas.org/doi/pdf/10.1073/pnas.2520385123?download=true