Da de gravde fram to glemte prekener av en av historiens mest berømte tenkere

Jeg innrømmer det — da jeg første gang hørte om denne historien, måtte jeg le. Sankt Augustin. Mannen som skrev Bekjennelser. Kirkefaderen som la grunnlaget for hele vestlig kristendom. Visste du at han hadde noe på hjertet om hekser?

Og nå, 16 århundrer senere, får vi endelig lese det.

En uventet oppdagelse i klosteret

Her er historien: Forskere ved Universitetet i Würzburg i Tyskland holdt på å undersøke et latinsk manuskript i et kloster i Pelplin i Polen. Manuskriptet inneholdt seks prekener av Augustin — ikke uvanlig for den typen samlinger. Men da latinforskeren Christian Tornau tok en nærmere kikk, viste to av prekenene seg å være helt ukjente for moderne forskning.

Tenk på det. Et dokument som har ligget i åpent lys i århundrer, og ingen skjønte hva de hadde.

Problemet med Endor-heksen

Så hva handlet disse nyoppdagede prekenene om? Endor-heksen — en historie fra Det gamle testamentet som har forvirret teologer i tusenvis av år.

Kjenner du ikke historien? Her er den korte versjonen: Kong Saul er i trøbbel. Fiendene hans samler seg. Han ber Gud om veiledning og... ingenting. Ingen drømmer, ingen profeter, ingenting. Så gjør han noe forbudt — han oppsøker en kvinne som driver med nekromanti (kommuniserer med de døde) og ber henne kalle fram profeten Samuels ånd.

Og det fungerer. Samuels ånd dukker opp og forteller i bunn og grunn at Saul er fortapt.

Her kommer det teologiske problemet: Hvorfor lot Gud en heks kalle fram en profet? Enten er Gud ikke allmektig (fordi han ikke kunne stoppe det), eller så tillot han det på et vis (noe som reiser andre spørsmål).

Augustin slo nettopp med denne gåten i sine to prekener.

Augustins to svar

Ifølge forskningen la Augustin fram to muligheter:

Mulighet én: Ånden til Samuel var ikke ekte i det hele tatt. Heksen lurte bare Saul, framkalte en slags illusjon for å bedra ham.

Mulighet to: Det var virkelig Samuels ånd, men Gud tillot dette én gangs unntak spesifikt for å konfrontere Saul med syndene hans.

Og her er poenget — Augustin valgte ikke. Han la fram begge alternativene og lot publikum sitte med mysteriet. Det høres ganske moderne ut, ikke sant? I stedet for å gi et definitivt svar, oppfordret han folk til å stri med spørsmålene selv.

Tornau sier at denne åpne stilen faktisk bidrar til å bekrefte at prekenene er ekte Augustin. Det er tydeligvis karakteristisk for hans retoriske stil.

Reisen gjennom historien

Men her blir det litt trist. Manuskriptet vi har i dag stammer fra 1100-tallet, noe som er uvanlig — de fleste kopier av Augustins verk ble laget tidligere, på 800- eller 900-tallet.

Forskere tror den eldre versjonen kan ha kommet fra Amelungsborn kloster i Tyskland. Men det biblioteket ble ødelagt under trettiårskrigen på 1600-tallet.

Så det vi har er en kopi av en kopi av noe som kanskje gikk tapt for nesten 400 år siden. Det minner oss om hvor skjøre disse opptegnelsene er — og hvor mye vi kanskje fremdeles har til gode å finne.

Hvorfor dette betyr noe

Jeg vet hva du tenker. «Greit, men hvorfor skal jeg bry meg om en 1600 år gammel preken om hekser?»

Lovlig spørsmål. Her er min tanke: Augustin er ikke bare en historisk figur. Hans idéer om tro, fornuft, menneskenaturen og Gud former fremdeles hvordan milliarder av mennesker tenker om religion i dag. Boken hans Bekjennelser er bokstavelig talt den første åndelige selvbiografien noensinne skrevet.

Og det jeg synes er virkelig spennende: etter all denne tiden oppdager vi fremdeles nye ting. Vi finner fremdeles bortglemte brikker i puslespillet. Historien er ikke en lukket bok — den er mer som et bibliotek der noen stadig finner manuskripter innerst i boden.

I tillegg, la oss være ærlige, det er rett og slett en flott historie. Et middelaldersk manuskript, et kloster i Polen, en heks fra Det gamle testamentet, og en av kristendommens største tenkere som stri med det umulige.

Et sted der oppe tror jeg Augustin ville satt pris på ironien. Han brukte hele livet på å prøve å forstå mysterier som er beyond menneskelig fatteevne. Og nå, 1600 år senere, overrasker han oss fremdeles.

Kilde: Popular Mechanics