Slimeformer som kan tenke? Jo, den gule dingsen på plenen din

Her er noe som får deg til å se annerledes på den merkelige gule greia på plenen.

Jeg falt nylig over forskning om slimformer, og nå klarer jeg ikke å slutte å tenke på dem. Disse bløte, knallgule klumpene finnes overalt – i skogen, i hagen, under råtne trestammer. De ser ut som noe fra en sci-fi-film. Men ifølge fascinerende forskning kan de faktisk være bevisste. Ja, bevisste. Altså, de opplever noe.

La meg forklare hvorfor dette er så spennende.

Hva i all verden er dette?

Physarum polycephalum – det er det fancy navnet på en av de mest kjente slimformene – har verken hjerne, nerver eller noe som helst som ligner et nervesystem. Det er rett og slett en samling celler som smelter sammen til én diger masse med flere cellekjerner som flyter rundt inni.

Virker enkelt, ikke sant? Vel, her blir det rart.

Forskere har sett disse klumpene løse matematikkoppgaver, finne vei gjennom labyrinter for å finne mat, og til og med presse seg gjennom sterkt blått lys – noe de absolutt hater – fordi de var sultne nok til å nå den gode maten på andre siden. De bruker rytmiske sammentrekninger, nesten som et hjerte, til å flytte deler av seg selv rundt til de finner det de leter etter.

Ingen hjerne. Ingen nerveceller. Bare... blob-essens.

Bevissthet på en ny måte

På 1990-tallet kom det en teori som het "Cellular Basis of Consciousness", og den er ganske radikal. Den foreslår at liv og bevissthet stort sett er det samme. Ikke bare komplekst liv som delfiner, hunder og mennesker – men ALT levende, inkludert de minste bakteriene.

Ifølge dette synet holder bakterier på med noe som ligner veldig på læring. De danner minner. De tar avgjørelser. Noen viser til og med en primitiv form for altruisme, der enkelte celler ofrer seg for å hjelpe andre celler i gruppen med å overleve.

Og bakterier har et annet triks: de snakker med hverandre. Marin bioluminescerende bakterier sender for eksempel ut molekyler som forteller dem når det er nok av dem til at alle kan lyse sammen. Det er som et lite bakterie-utvalg som bestemmer at nå er det tid for gruppebilde.

Hvordan ville det føles?

Her kommer det som virkelig fenger meg. Forskere tror at hvis disse organismene er bevisste, vil det de opplever være helt annerledes fra det vi opplever.

Vår bevissthet føles som en hel film – det er et "selv" som ser alt utfolde seg, tar valg, kjenner følelser. Men for en slimform eller en bakterie? Deres versjon av bevissthet ville være mer som intuisjon. En dragning mot det gode. En skyving vekk fra det dårlige. Ingen indre monolog. Ingen følelse av "meg" som ser "meg" ta avgjørelser.

Det er bevissthet uten selvbevissthet. Og ærlig talt, jeg vet ikke om det gjør det mer eller mindre utrolig.

Hvorfor bør du bry deg?

Jeg vet dette høres ut som noe som bare hører hjemme i støvete akademiske tidsskrifter. Men her er hvorfor jeg mener det faktisk betyr noe for folk flest:

For det første utfordrer det alt vi tror vi vet om hvor bevissthet kommer fra. Vi har alltid antatt at du trenger kompleksitet – en stor hjerne med milliarder av nerveceller som sender signaler. Men hvis slimformer kan vise problemløsning og det som ser ut som intensjonell oppførsel, kanskje bevissthet er mer grunnleggende enn vi trodde.

For det andre får det deg til å lure på skillelinjene mellom "levende" og "ikke levende". Er en slimform bare en hjernløs biologisk maskin, eller er det noe som det er noe å være en slimform? Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal svare på det, og jeg synes det er spennende.

Og for det tredje – det får meg til å se på den gule saken på plenen min og tenke: "Hva tenker du, lille blob? Hva handler alt dette om for deg?"

Kanskje svaret er "ikke så mye". Men kanskje – og det er den delen som holder meg våken om natten – kanskje er det mer enn vi kan forestille oss.

Så neste gang du ser en av disse mystiske klumpene, kanskje gi den en liten nikk av respekt. Du ser kanskje på noe som, på sin egen merkelige måte, er veldig bevisst.