En planet som ikke er helt rund – hvordan?
Jeg må være ærlig: da jeg først leste om denne oppdagelsen, måtte jeg lese overskriften to ganger. Planeter kan altså være skjeve. Og ikke bare litt heller.
Astronomer har avslørt at WASP-17b – en kjempestor exoplanet rundt 1 300 lysår fra jorden – har en atmosfære som buer lengre ut på én side. Tenk deg en beachball noen har satt seg på. Ganske rart, ikke sant?
Hva skjer egentlig?
WASP-17b er en såkalt "varm Jupiter". Som navnet hinter om, er dette enorme gasskjemprimer som ligner vår egen Jupiter, men som kretser utrolig nær sin egen stjerne. Den nære avstanden betyr at planeten blir grillt til temperaturer på flere tusen grader. Under slike forhold oppfører ting seg rart.
Ved hjelp av NASAs James Webb Space Telescope (JWST) gjorde forskere fra Cornell University og University of Bristol en fascinerende observasjon: da planeten passerte foran sin stjerne, filtrerte stjernelyset gjennom ulike deler av atmosfæren. Det viste seg at atmosfærens "kant" strekker seg lenger ut én vei.
Det som virkelig fenget meg med denne historien, er at skjevheten ikke er tilfeldig. Den befinner seg på det forskerne kaller planetens "kveldsside" – der kraftige vindar fører varme bort fra den permanent opplyste halvkulen mot den mørke siden. All denne bevegende varme gassen får atmosfæren til å utvide seg mer på den siden.
Det er som å se luft slippe ut av en ballong, bare at luften er plasma og ballongen er en planet på størrelse med Jupiter.
En ny måte å "se" fremmede atmosofærer på
Det som gjør denne oppdagelsen enda kulere, er hvordan forskerne klarte det. De brukte en teknikk som kalles "transmisjonsstrenger" (eller transittkartlegging), utviklet av astrofysikerne Dr. David Grant og Dr. Hannah Wakeford ved University of Bristol.
Grunntanken er denne: tradisjonelt har astronomer blandet all informasjon fra en exoplanets atmosfære sammen – som å ta alle fargene fra et maleri og røre dem sammen til én grumsete masse. Denne nye metoden holder alt atskilt og undersøker lys som passerer gjennom ulike regioner av atmosfæren når planeten krysser foran sin stjerne.
Hovedforfatter Dr. Lili Alderson sammenlignet det med å gå fra å vite at du har en ring, til å finne ut nøyaktig hvor steinene sitter. Jeg liker den analogien fordi den fanger opp hvor mye mer detaljer vi nå kan få tak i.
Hvorfor spiller dette noen rolle?
Her er det som virkelig får meg til å juble for denne forskningen: den bekrefter det teoretiske modeller har spådd. Forskere har kjørt datasimuleringer av hvordan varme Jupitere skal oppføre seg, og nå ser vi disse spådommene bli til virkelighet i faktiske observasjoner.
Dr. Hannah Wakeford sa det fint: "Planeter er lunefulle, atmosfærene deres er komplekse og kaotiske. At alle disse tallene kom sammen og viste oss dette svært strukturerte, dynamiske bildet av denne kjempestore verden over 1 000 lysår unna, var rett og slett spennende."
Dette handler ikke bare om WASP-17b heller. Med over 6 000 bekreftede exoplaneter der ute, åpner en pålitelig metode for tredimensjonal kartlegging av deres atmosofærer for utrolige muligheter. Vi kan endelig slutte å behandle disse verdene som enkle sirkler og begynne å forstå dem som de komplekse, dynamiske objektene de faktisk er.
James Webb Space Telescope fortsetter å blåse meg av banen. Akkurat når jeg tenker at vi har nådd toppen av "wow, verdensrommet er fantastisk," finner den noe som dette – en skjev planet 1 300 lysår unna som bekrefter teoriene våre om hvordan ekstrem varme former fjerne verdener.
Og ærlig talt? Jeg gleder meg til å se hva den oppdager neste gang.
Kilde: ScienceDaily, oktober 2026
https://www.sciencedaily.com/releases/2026/10/261015073205.htm