Mannen som forlot Afrika – mye tidligere enn vi trodde

La meg være ærlig: Jeg har alltid blitt fascinert av at mennesker – eller i hvert fall våre urgamle slektninger – klarte å spre seg så langt unna Afrika. Tenk på det. Disse vesenene navigerte enorme landskap uten kart, GPS eller en klar idé om hvor de var på vei. Og likevel endte de opp over alt.

En fersk studie publisert i Science Advances får meg til å sette enda mer pris på den bedriften. Det viser seg nemlig at våre forfedre kan ha nådd Øst-Asia omtrent en million år tidligere enn vi hittil har trodd. En hel million!

Hva er greia?

Her er saken: Forskere har nylig undersøkt tre Homo erectus-skaller på nytt. De ble opprinnelig funnet ved Yunxian-utgravningsstedet i Kina på slutten av 1980- og 1990-tallet. Skallene hadde ligget i lagring, i bunn og grunn – og ventet på at noen skulle ta en ny kikk med bedre verktøy.

Og hvilke verktøy snakker vi om? Forskerne brukte en dateringsteknikk som måler aluminium- og beryllium-isotoper i den omkringliggende jorda. Jeg vet, jeg vet – det høres hyperteknisk ut. Men her er den enkle versjonen: Når kvarts blir truffet av kosmiske stråler fra verdensrommet (ja, virkelig), produserer det spesifikke isotoper. Så snart kvartsen blir begravd under bakken, kommer ikke de kosmiske strålene til den lenger, og isotopene begynner å forfalle. Ved å måle hvor mye forfall som har skjedd, kan forskerne anslå omtrent når skjelettet ble begravd.

Ganske smart, ikke sant?

Hvorfor spiller dette noen rolle?

Her blir det interessant. Den opprinnelige dateringen av skallene antydet at de var mellom 800 000 og 1,1 millioner år gamle. Ikke verst. Men den nye analysen plasserer dem på rundt 1,77 millioner år – en forbløffende forskjell på nærmere en hel million år.

Hvis disse dateringene stemmer, betyr det at Homo erectus nådde Øst-Asia nesten like tidlig som de nådde andre deler av Eurasia. De eldste kjente Homo erectus-fossilene utenfor Afrika kommer fra Dmanisi i Georgia, og de er omtrent 1,78 til 1,85 millioner år gamle. Altså: Våre urgamle slektninger kan ha kommet til Kina så å si samtidig som de kom til Kaukasus-fjellene.

Homo erectus: Den langbente fetteren

For de som ikke kjenner til Homo erectus fra før, la meg introdusere hvem jeg tenker på som menneskehetens første virkelige eventyrer.

Homo erectus var den første homininen som virkelig begynte å ligne på oss – vel, på fjerne fettere av oss, i hvert fall. De hadde kortere armer og lengre bein sammenlignet med tidligere arter, noe som tyder på at de var godt tilpasset for å gå og kanskje til og med løpe lange distanser. (Det gir en viss mening for en art som tydeligvis ikke klarte å sitte stille!)

De var også de første av våre forfedre som migrerte ut av Afrika. I lang tid trodde forskerne at denne store flyttingen skjedde for rundt 1,5 til 2 millioner år siden, men tidspunktet og ruta har vært heftig debattert. Disse nye Yunxian-dateringene tilfører brensel til debatten – eller burde jeg si, spennende nytt bevis?

Hva betyr dette for andre utgravningssteder?

Én ting jeg synes er spesielt fascinerende, er at denne oppdagelsen kan få ringvirkninger. Hvis skallene fra Yunxian er så gamle, åpner det for at andre hominin-fossilsteder i Asia også kan være eldre enn dagens anslag.

Noen skaller og tenner funnet i Kina og Indonesia ble tidligere datert til mellom 1,51 og 1,72 millioner år gamle, men disse dateringene har alltid vært litt kontroversielle – spesielt når fossilene ble funnet på overflaten heller enn i original sediment. Skallene fra Yunxian ble imidlertid avgjørende nok funnet in situ, altså i de faktiske jordlagene der de opprinnelig ble avsatt. Det var nettopp det som gjorde pålitelig datering mulig i utgangspunktet.

De store spørsmålene som gjenstår

Selvfølgelig gir vitenskapen oss sjelden rene svar uten å reise enda flere spørsmål underveis.

Forskerne lurer nå på: Hvis Homo erectus allerede var i Øst-Asia for 1,77 millioner år siden, hvor kom de egentlig fra? Tok de en sørlig rute gjennom Indonesia? En nordlig rute gjennom Sentral-Asia? Noe helt annet?

Og her er en morsom tanke: Hvis dette ikke er de eldste homininene i Asia, hva var da de eldste? Kan det finnes enda eldre fossiler der ute som venter på å bli funnet?

Disse spørsmålene minner meg om hvorfor jeg elsker å følge med på arkeologi – hvert svar pleier å låse opp to eller tre nye mysterier. Men det er vel nettopp det som gjør det så spennende, ikke sant?

Å avslutte

Det jeg stadig kommer tilbake til, er den fullstendige dristigheten til disse tidlige menneskene. De vandret ikke bare målløst rundt; de koloniserte kontinenter. De tilpasset seg nye miljøer, fikk til å overleve i ukjent terreng, og klarte på en eller annen måte å blomstre.

Faktumet at vi fremdeles pusler sammen reisen deres millioner av år senere, er et vitnesbyrd om hvor bemerkelsesverdig den bedriften var. Og hver nye oppdagelse – som disse overraskende gamle Yunxian-skallene – bringer oss ett skritt nærmere å forstå akkurat hvordan vi (eller rettere sagt, våre urgamle slektninger) endte opp bokstavelig talt overalt på denne planeten.

Jeg vet ikke med deg, men jeg synes det er ganske inspirerende.

Kilde: Popular Mechanics