Den merkelige sommeren uten veps

La meg være ærlig. Jeg var den personen. Den som fakte dramatisk mot enhver veps som våget seg borti hamburgieren min på grillfesten. Den som nektet å spise dessert utendørs. Den som mumlet lange tirader om veps som ødela ellers perfekte somrer.

Men i år? I denne sommeren med rekordvarmt vær og merkelige temperaturer? Ikke én eneste veps har ødelagt lunsjen min. Og ærlig talt? Jeg savner dem litt.

Nei, hør nå på meg. Før du tror jeg har mistet forstanden – forskerne er faktisk bekymret for dette, og det er en god grunn til at du bør være det også.

Færre veps enn vanlig

Hvis du har kosthet deg med utendørs spising uten den vanlige summingen, tenker kanskje du «endelig tar universet hensyn til oss». Men forskerne som studerer disse insekttene på fulltid, rister på hodet.

Britisk forskning på veps – landets eneste program for overvåking av disse insectene – har ennå ikke begynt datainnsamlingen, men rapportene hoper seg opp. Profesjonelle skadedyrbekjempere rapporterer langt færre henvendelser om vepsebol. Mediehus som vanligvis kjører historier om «vepseplager» på denne tiden av året? Stille. Selv forskerne som bokstavelig talt studerer veps på heltid, klarer ikke å finne nok prøver til eksperimentene sine.

Mine studenter trenger veps til forskning, og vi finner dem rett og slett ikke.

Det er... faktisk bekymringsverdig.

Hvorfor bør vi bry oss?

Jeg vet hva du tenker. «Lykke til med det», ikke sant? De smertefulle stikkene, ødelagte pikniker, frekkheten til et insekt som tydeligvis bare eksisterer for å torturere mennesker.

Men her er poenget – veps er ganske utrolige, og de gjør langt mer for oss enn de fleste skjønner.

Tenk på dem som naturens skadedyrbekjempere. Veps er mesterne på å holde andre insektpopulasjoner i sjakk. Skadedyr som kan ødelegge avlinger? Veps jakter på dem. Kålmøll som spiser seg gjennom hager? Veps til unnsetning. De er som små, stikkende voktere av matforsyningen vår.

Men vent, det er mer! De er også pollinatorer. Ikke like kjente som bier, men veps besøker blomster også, og flytter pollen rundt slik at planter kan formere seg. Og kanskje viktigst? De bryter ned dødt materiale. Veps som surrer rundt kompostbøtta eller den råtne frukten? De hjelper til med å bryte ned stoff og resirkulere næringsstoffer tilbake til økosystemet.

Uten veps ville vi merke det. Hager ville slite. Avlinger kunne synke. Og ærlig talt ville økosystemet føles temmelig ubalansert.

Hva skjedde med dem?

Den ledende teorien? Den brutale våren og de brutale hetebølgene vi har opplevd.

Våren startet bra – varm og tørr, som vanligvis er perfekt for vepse-dronninger som våkner fra dvale og starter koloniene sine. Men så kom de rare temperatursvingningene. Kalde, fuktige dager klemt mellom uventede netter med kulde. Forskerne tror dette «vær-whelmen» kan ha ført til at mange dronninger forlot eller døde i den kritiske perioden da bolene ble grunnlagt.

Så kom hetebølgene. Og flere hetebølger. Noen insekter trives faktisk i varme forhold. Sommerfugler, for eksempel, opplever det bevaringsgrupper kaller en «rekordsommer» fordi sammenhengende varme dager betyr mer jakting, parring og egglegging.

Men veps har sine grenser. Forskning tyder på at deres kritiske termiske maksimum – altså temperaturen der de begynner å bryte sammen – ligger rundt 45 grader. Det høres kanskje høyt ut, men bakketemperaturer under hetebølgene i Storbritannia oversteg 50 grader. Det er skummelt nært.

Og her er noe som slo meg: de få vepsene som HAR blitt observert, er merkbart mindre enn vanlig. Insektstørrelse avhenger sterkt av ernæring under utviklingen, og mindre veps tyder på at de voksne som kommer fram, sliter med å finne nok mat. Dette kan indikere bredere problemer i næringskjeden – byttedyr blir sjeldne, blomster visner i varmen, hele systemet kommer ut av balanse.

Hva kan vi gjøre?

Ærlig? Dette føles som et av de øyeblikkene der svaret er både «ikke så mye på individuelt nivå» og «alt betyr noe i det store bildet».

Klimakoblingen er vanskelig å ignorere. Disse ekstreme værhendelsene – hetebølgene, de uforutsigbare temperatursvingningene – blir vanligere, og de kaster økosystemer ut i kaos. Veps er ikke de eneste insekt som er rammet; humlepopulasjoner viser også tegn på stress.

Men her er hva som gir meg håp: bevissthet. Det faktum at forskere aktivt overvåker dette, at bevaringsorganisasjoner følger med på vepsebestander, at folk merker og stiller spørsmål – det er første steg.

Og kanskje, bare kanskje, vil i årsmangel på veps gi oss alle et øyeblikk til å sette pris på disse misforståtte insektne. Neste gang en surrer borti limonaden din, kanskje du tar en pause før du slår etter den. Ikke fordi de ikke kan stikke – det kan de absolutt og vil – men fordi det vesle kreaturet er en del av noe større. Et økosystem. En balanse. En verden som blir stadig mer komplisert for alle sine små innbyggere.

Jeg skal fortsatt holde avstand på piknik. Men jeg skal også håpe stille at de kommer tilbake neste sommer.

Rart hva man kan ende opp med å håpe på, ikke sant?