Ok, jeg må innrømme – jeg trodde aldri at jeg skulle skrive et blogginnlegg som gjør meg begeistret over flaggermusenes evolusjon, men her er vi. Og ærlig talt? Du bør også være begeistret, for denne nye forskningen er genuint overraskende.
Den uventede plottvendingen
I flere tiår har forskere diskutert hvor flaggermusene først oppstod. Noen mente Afrika. Andre pekte på Asia eller Nord-Amerika. Alle hadde sin favoritteori, komplett med støttende bevis og passionerte argumenter.
Men her er saken: et stort internasjonalt team på 137 forskere fra 64 land har nettopp publisert en studie i Nature som tyder på at alle disse debattene kanskje er over. Ifølge deres forskning oppstod flaggermusene sannsynligvis i Europa mot slutten av paleosen – omtrent 65 til 60 millioner år siden.
Europa! Av alle steder!
Jeg vet ikke med dere, men jeg finner dette helt henrivende. Når jeg tenker på flaggermus, ser jeg for meg tropiske huler eller måneopplyste somre i den amerikanske Sørstatene. Europa skriker ikke akkurat «flaggermusparadis». Men tilsynelatende kan våre små vingede venner ha startet sin utrolige evolusjonsreise der, lenge før menneskene i det hele tatt eksisterte.
Hvordan fant de ut av dette?
Forskerne gjorde noe ganske ekstraordinært. De kombinerte genomdata fra alle levende flaggermusfamilier med bevis fra gamle fossiler. Spesifikt undersøkte de 103 flaggermusgenomer – inkludert 42 helt nye kromosomnivåsamlinger – som dekket alle de 21 anerkjente flaggermusfamiliene. De inkluderte også 44 fossile flaggermus i analysen.
Det er MYE data.
Teamet brukte beregningsmetoder for å i praksis rekonstruere flaggermusenes evolusjonære stamtre, og spore opprinnelsen helt tilbake til den europeiske forfaderen. Deretter sporet de hvordan flaggermusene spredte seg over planeten: fra Europa beveget etterkommerne seg til Afrika, deretter separat til Amerika, Asia og Australia. Over millioner av år har disse migrasjonene skapt den fantastiske mangfoldigheten av flaggermusarter vi ser i verden i dag.
Hvorfor bør vi bry oss?
Her blir ting virkelig interessant. Flaggermus er, uten overdrivelse, noen av de mest uvanlige dyrene på Jorden.
For det første er de de eneste pattedyrene som er i stand til ekte, aktiv flyging. Det er enormt! Vi snakker om en hel klasse dyr (pattedyr), og flaggermusene er de eneste som har funnet ut hvordan man virkelig flyr. Ikke glider som flygende ekorn eller kolugos – men faktisk flyr, med slående vinger og det hele.
For det andre kan de fleste flaggermusarter navigere og jakte i fullstendig mørke ved hjelp av ekolokalisering. De sender ut lyder og lytter til ekkoene for å bygge et mentalt kart over omgivelsene. Det er som biologisk sonar, og det er utrolig sofistikert.
For det tredje representerer flaggermus omtrent en femtedel av alle pattedyrarter som lever i dag. Tenk på det et øyeblikk. Én av hver fem pattedyr på Jorden er en flaggermus. Det er en ekstraordinær mangfoldighet.
Og her er noe som fascinerer meg: mange flaggermusarter er usædvanlig resistente mot sykdom og kan leve mye lenger enn andre pattedyr av lignende størrelse. En mus av lignende vekt kan leve 2–3 år. Noen flaggermus kan leve over 30 år! Forskere har forsøkt å forstå hvorfor, og denne nye forskningen kan kanskje endelig gi oss noen svar.
Flyging og ekolokalisering: De store spørsmålene
Et av de mest spennende funnene gjelder hvordan flaggermusene utviklet sine signaturferdigheter. Forskningen tyder på at aktiv flyging og ekolokalisering begge oppstod svært tidlig i flaggermusenes evolusjon – nærme begynnelsen, faktisk.
«Til