Forskere har knekket Wordle-koden med en matematisk tilnærming som fungerer 99 prosent av gangene – men her er twistet: Det handler ikke om å gjette riktig ord fra starten av. I stedet lærer det deg å tenke som en detektiv, stille de perfekte spørsmålene for å utelukke muligheter fortere enn noensinne. Noen gang brukt altfor lang tid på å stirre på de fem små boksene og tvilt på deg selv mellom "BRAVE" og "CRANE"? Ja, meg også. Wordle har den magiske evnen til å få deg til å føle deg som et geni et minutt og en komplett dust det neste. Men nå har forskere ved Binghamton University utviklet en strategi som i praksis gjør deg til en Wordle-hvisker – og hemmeligheten er overraskende kontraintuitiv.

Nøkkelen til å vinne i Wordle handler ikke om å være smart eller ha et enormt ordforråd. Det handler om å være en god detektiv. La meg forklare.

Her er greia med Wordle: Hver gang du gjør et forsøk, gir spillet deg ledetråder. Grå betyr at bokstaven ikke er i ordet i det hele tatt. Gul betyr at bokstaven gjemmer seg et sted, men på feil plass. Grønn betyr at du har truffet spikeren på hodet.

De fleste av oss nærmer seg dette som et gjetingspill – prøver å lande på svaret så fort som mulig. Men her blir det interessant. Forskerne fant at det beste trekket ikke alltid er det som er mest sannsynlig å være riktig. Noen ganger er det lureste å gjette et ord som avslører mest informasjon, selv om det gjetet virker helt tilfeldig.

Tenk på det som å spille Tjue spørsmål. Hvis du spør "Lever det?" får du et ja eller nei, men hvis du spør "Får det plass i et badekar?" kan du kanskje utelukke muligheter fortere fordi du tenker i andre kategorier.

Forskerne brukte noe som heter Shannon-entropi – ja, jeg vet, det høres skummelt ut, men heng med. Det er egentlig bare en måte å måle hvor mye usikkerhet du fjerner med hvert forsøk. Målet er ikke å være riktig; det er å være informativ.

Professor Congyu Wu, som ledet forskningen, sier det slik: Noen ganger kan det å gjette et ord som sannsynligvis ikke er svaret faktisk føre deg ned en vei der du utelukker muligheter mye fortere. Det er som å stille det perfekte oppfølgingsspørsmålet som skjærer gjennom alt støyet.

Jeg elsker denne ideen fordi den snur opp ned på hvordan vi tenker om problemløsning. Vi vil vanligvis være riktige. Men å være strategisk nysgjerrig – stille spørsmål som åpner flere muligheter – kan faktisk bringe oss raskere til svaret.

Resultatene er ganske ville. I datasimuleringer løste denne informasjonsteori-tilnærmingen Wordle omtrent 99 prosent av gangene. Sammenlign det med mer tradisjonelle strategier som fokuserer på vanlige bokstaver som A, E og R – de fungerte bare rundt 90 prosent av gangene.

Her er det som virkelig fikk meg til å smile med denne forskningen: Den startet som en klasseoppgave. Professor Wu utfordret studentene til å vise hvordan informasjonsteori kunne brukes på virkelige problemer. En enkel lekser ble til publisert vitenskapelig forskning. Hvor kult er ikke det?

En av studentene, Donald Stephens, sa det perfekt: "Et gjeting trenger ikke å være det mest sannsynlige svaret; det trenger bare å være informativt." Den setningen har blitt værende hos meg.

Selvfølgelig kunne du teknisk sett bruke et dataprogram til å kjøre beregningene og få det optimale neste ordet hver gang. Men ærlig talt tror jeg det er noe dypere her som gjelder utover Wordle. Neste gang du sitter fast med et problem – kanskje du forhandler, feilsøker kode, eller til og med prøver å finne ut hva som blir middag – spør deg selv: Prøver jeg å være riktig, eller prøver jeg å lære noe? Noen ganger er det bedre å være strategisk nysgjerrig enn å være smart.

Nå unnskylder dere meg, jeg skal prøve denne tilnærmingen i neste spill. Og kanskje, bare kanskje, slutter jeg å føle skyld for den gangen jeg brukte ti forsøk på "AUDIO".

Wordle-trikset som gjør deg smartere