Etter år med skranglete campingstoler som velta i den minste bris, prøvde jeg Kelty Rad-Arondack – en solid campingstol inspirert av den klassiske Adirondack-stolen. Slik gikk det da jeg satte denne kraftige stolen på prøve, og hvorfor den kanskje kan forandre måten du tenker på utendørs sitteplasser.

Forskere har oppdaget at Alaskas breer reagerer langt kraftigere på stigende temperaturer enn vi noen gang har trodd. Hvert eneste graders oppvarming forklarer nemlig omtrent tre ukers lengre smeltesesong. Og ny satellittbasert radarteknologi viser nå hvor skjøre disse iskjempeene virkelig er.

LEGO har lansert sine første Smart Play Pokémon-sett noensinne. Etter den svimlende Kanto Starters-pakken til 650 dollar, kommer disse nye tilskuddene med en langt hyggeligere prislapp. Den nye serien byr på interaktive kamper, folkekjære karakterer og til og med noen Gen 9-nyheter.

Forskere har nettopp lagt fram de første store resultatene fra JUNO — en massiv nøytrinodetektor som er gravd ned 700 meter under bakken i Kina. Og la meg si deg, det de har funnet er ganske utrolig. Det kan nemlig hjelpe oss å forstå noen av de mest grunnleggende spørsmålene om hvordan universet vårt fungerer.

Forskere ved King's College London har oppdaget noe ganske uventet: å følge et kortvarig kalorirestriktivt kosthold kan faktisk redusere betennelse i tannkjøttet ditt. Men før du skipper frokosten, la meg forklare hva dette egentlig betyr for deg.

Tenk deg at du bruker år på å løse et puslespill, bare for å oppdage at den manglende brikken hele tiden lå gjemt på et loft hos noen. Det er akkurat det som skjedde med forskere i New Zealand da feltbøker fra en avdød paleontolog dukket opp akkurat da de trengte dem – og hjalp til med å identifisere en ekstraordinær fossil fisk.

Forskere ved RIKEN har funnet en måte å få kvantesystemer til å synkronisere bare i én retning – som en enveiskjørt gate for kvantemekanikk – og bemerkelsesverdig nok fungerer dette selv når maskinvaren er ufullkommen. Dette kan være et gjennombrudd for å bygge praktiske kvantedatamaskiner som faktisk virker i den virkelige verden.

I 2000 år var dette stoffet selve definisjonen på luksus. En skinnende gullfargetegevevd fra havdyr, bare for keisere og paver. Så forsvant det. Nå har sørkoreanske forskere ikke bare gjenskapt det mytiske materialet — de har funnet den utrolige grunnen til at det aldri falmer. Og svaret handler om den samme vitenskapen som får såpebobler til å glitre.

Forskere har gjort en overraskende oppdagelse. Immunceller i hjernen til Alzheimer-pasienter har mutasjoner som vanligvis hører til kreft. Det rare er at dette kanskje kan være en fordel. Vi har nemlig allerede medisiner som retter seg mot slike mutasjoner.

Forskere har utviklet mikroskopiske filtre med hull så små at de kan skille molekyler med imponerende presisjon – noe som kan revolusjonere hvordan vi renser avløpsvann og reduserer industriutslipp. Og ærlig talt? Dette er kanskje et av de mest spennende gjennombruddene for rent vann vi har sett på lenge.

Forskere har funnet ut at en bitteliten del av den genetiske koden vår — under 0,1 prosent av hele genomet — kan være ansvarlig for menneskets ekstraordinære evne til å snakke, lese og skrive. Og det som er enda mer fascinerende? Disse genetiske «bryterne» fantes allerede hos neandertalerne, noe som tyder på at språkeevnen er langt eldre enn vi noen gang har trodd.

Forskere har skapt en hjerneaktig databrikke som jobber ved temperaturer kaldere enn verdensrommet. Den kan løse et av kvantedatamaskinenes største problemer. Hemmeligheten? Et materiale du kanskje allerede har i garasjen.

Forskere ved Stanford har tatt et stort steg i kampen mot slitasjegikt. De har funnet en behandling som kan få tapt brusk til å vokse tilbake – kanskje til og med snu sykdommen helt.

Hemmeligheten ligger i å angripe et bestemt protein som øker i kroppen med alderen. I mus har metoden vist svært gode resultater. Det som kanskje overrasker mest, er at behandlingen også har virket på menneskelig vev i laboratoriet.

For alle som sliter med vonde ledd, kan dette gi nytt håp.

Forskere har klart å skape bitte små kjernefysiske ildkuler på laboratoriet – og nei, det er ikke fordi de har blitt gale. Disse miniatyrmodellene kan hjelpe oss med å forutsi nøyaktig hvor dødelig radioaktivt nedfall vil spre seg, og kanskje redde millioner av liv.

Dypt inne i hjernen din holder det til en hel hær av stjernelignende celler. De har gjemt seg i fullt dagslys, usynlige for de fleste, og styrer følelsene dine, valgene dine, og til og med lysten til å fortsette når alt føles håpløst. Det forskerne nå oppdager om disse små kraftpakkene kan komme til å snu opp ned på alt vi trodde vi visste om hvem vi er.

Forskere har lenge slitt med å forene kvantefysikken med Einsteins relativitetsteori. En ny studie tyder nå på at svaret kan være langt mer merkelig enn vi har forestilt oss: kanskje eksisterer tid bare under visse forhold. En brasiliansk fysiker har lagt fram en hypotese om at tiden gradvis kan «ebbe ut» etter hvert som universet utvider seg og blir flatere. Ærlig talt får det hjernen min til å verke på den beste måten.

I 1957 var Storbritannias hemmelige plutoniumfabrikk nær ved å bli verdens første atomkatastrofe. Og du har sannsynligvis aldri hørt om det. Historien handler om spionasje under den kalde krigen, en reaktorkjerne som glødet rødt – og de mest skjebnesvangre røykfiltre som noensinne er blitt installert.

Studentene var på det som skulle bli en kjedelig opplæringsgraving. Så fant de en massgrav fra 900-tallet — bare noen kilometer fra Cambridge. Én av de døde var en mann som ville ha blitt sett på som en bokstavelig kjempe i sin tid. Men det rareste? Han hadde et hull boret i skallen.

I 1991 undersøkte dykkere et ukjent vrak utenfor New Jersey. Det de fant, var helt uventet — en tysk ubåt fra annen verdenskrig. Det som fulgte, var en flerårig og dødelig leting etter sannheten. Operasjonen krevde eksperimentelle gassblandinger, navigasjon etter hukommelsen, og involverte lik som fortsatt satt fast i skroget.

En massiv 30-års studie har avslørt noe som kanskje overrasker deg: Det finnes en bestemt tidsramme for styrketrening som kan hjelpe deg å leve lenger, og mer trening betyr ikke nødvendigvis et bedre liv. Forskere fulgte nesten 150 000 mennesker og oppdaget at 90 til 120 minutters vekttrening i uken treffer spikeren på hodet for å redusere dødsrisiko fra flere årsaker.