Forskere har utviklet et eksperimentelt legemiddel kalt CS18 som angriper kreftens «overlevelsessentral» – en slags biologisk kontrollsentral som hjelper svulster med å motstå behandling. Tidlige tester viser at det kan få eksisterende kreftmedisiner til å virke igjen, selv mot svulster som ikke lenger lot seg behandle.

Tenk deg at du oppdager at noe du trodde var én eneste skapning, egentlig er fire fullstendig forskjellige arter - som har gjemt seg rett foran øynene våre i årtier. Det er akkurat hva som skjedde med bøylepingviner, og historien om hvordan forskerne løste denne gåten er rett og slett en av de mest fascinerende tingene jeg har lest i år.

NASA har slått på romteleskopets 300-megapikselkamera, og ja, dette kommer til å forandre hvordan vi ser på universet. Forskerne tester nå infrarøde detektorer og avansert optikk mens teleskopet seiler mot endelig posisjon — én million kilometer unna.

For hundre år siden tok den østerrikske biologen Paul Kammerer sitt eget liv. Han var blitt anklaget for å ha jukset med forsøk på en spesiell padde. Men hva om det vitenskapelige establishmentet ødela ham fordi han våget å utfordre Darwin? Dette er en historie om ambisjoner, svik og en av vitenskapens mest urovekkende kontroverser.

Forskere i India har utviklet en ny type betong som ikke bare er sterkere enn vanlig betong, men som også aktivt trekker karbondioksid ut av luften. Ved å blande inn spesielle materialer som zeolitt og bambuskull, har de skapt noe som kan bli en gamechanger for både byggebransjen og miljøet.

Da amatørastronomen Joël Lapointe studerte satellittbilder for å finne et sted å sette opp teltet i et avsidesliggende område av Quebec, la han merke til noe sirkelrundt som ikke helt lot seg forklare. Den tilfeldige observasjonen skulle senere føre forskerne til en av de mest betydningsfulle oppdagelsene på jorda — og bevise at de beste oppdagelsene noen ganger kommer fra folk som ikke er redde for å spørre: «Hva i all verden er det der?»

Forskere har identifisert over tusen genetiske varianter som påvirker personligheten vår, og ærlig talt er denne forskningen ganske fascinerende. Funnene tyder på at hvem vi er kanskje er mer skrevet inn i genene våre enn vi noen gang har trodd — men før du begynner å gi foreldrene dine skylden for de dårlige vanene dine, er det mye mer å utforske her.

Stanford-forskere har akkurat avslørt noe som kan snu opp ned på alt vi trodde vi visste om hjernen din. Du har nemlig gått rundt med den hele livet uten å vite hva som skjuler seg inni der.

Det viser seg at vi kanskje har to separate nervesystemer som fusjonerte for flere hundre millioner år siden. Én del tar seg av alt du ikke trenger å tenke på – som å puste. Den andre delen lar deg holde på med menneskelige greier, som å skrive dikt eller krangle om hva som er best på pizza.

Forskere har oppdaget at ett enkelt protein i en liten del av hjernen ser ut til å påvirke aldring i hele kroppen — fra hukommelse og tenkning til benmasse og hudtykkelse. I en rekke fascinerende eksperimenter snudde forskerne flere tegn på aldring ved å gjenopprette proteinet hos eldre mus. Det åpnet dører vi ikke engang visste eksisterte i aldringsforskningen.

I et gjennombrudd som høres ut som hentet rett fra en sci-fi-film, har forskere endelig funnet svaret på et av paleontologiens store spørsmål: hvor varm var egentlig en T. rex? Svaret kan overraske deg — det er nesten nøyaktig det samme som kroppstemperaturen vår.

Når Anak Krakatau bestemmer seg for å våkne, merker hele regionen det. Denne lille, men hissige vulkanen utenfor Indonesia leverte nylig et 24-timers fyrverkeri av eksplosjoner som sendte aske høyt til værs, kansellerte flyginger og lot millioner av mennesker puste inn skikkelig dårlig luft. Her er hva som skjedde — og hvorfor denne lille vulkanen fortjener langt mer respekt enn den får.

Forskere har utviklet en KI som kan designe virus fra bunnen av, og ærlig talt så er implikasjonene både skremmende spennende og litt skumlene. La meg forklare hva som skjer, hvorfor det betyr noe, og hva vi kan gjøre med det.

Se for deg at vi kunne ta all plasten som fyller opp søppeldynger og flyter i havene, og gjøre den om til drivstoff for bilene våre. Forskere ved Oak Ridge National Laboratory har kommet opp med en overraskende smart metode for å gjøre akkurat det — og den fungerer ved lavere temperaturer enn vanlig kjøkkenovn. Her er hvorfor dette gjennombruddet er så spennende.

En ny og tankevekkende teori antyder at tid kanskje egentlig har tre dimensjoner, ikke én. Dette kan endelig gi oss svar på noen av kvantemekanikkens mest merkelige gåter. Men det er en hake: alt dette fungerer bare hvis vi forestiller oss et univers der partikler kan bevege seg raskere enn lys.

Forskere har nettopp bevist at et av kvantefysikkens mest merkelige fenomener – Einsteins berømte «spøkelsesaktige fjernvirkning» – ikke bare fungerer i kontrollerte laboratorieforsøk med enkelte fotoner. Det trives også i kaoset ved verdens kraftigste partikkelakselerator, blant partikler så massive og kortlivede at de forsvinner i løpet av et øyeblikk. Denne oppdagelsen omformer måten vi tenker på den kvantemekaniske verdenen.

Forskere har laget en nåletynn enhet som kan registrere hjernesignaler, levere medisiner og stimulere nerveceller – samtidig. Den er laget av myke, fleksible materialer, og kan kanskje løse et stort problem med tradisjonelle hjerneimplantater: De irriterer hjernen.

Dypvannsorganismer har alltid fascinert forskerne. Evnen deres til å trives der de fleste andre livsformer ville dødd, er rett og slett utrolig. Men en ny oppdagelse tar dette til et nytt nivå.

Forskere har funnet et enzym fra en vulkansk dypvannsarkeik. Enzymet overlever ikke bare temperaturer over kokepunktet – det krever faktisk den ekstreme varmen for å fungere.

Dette er ikke bare en morsom kuriositet. Det kan være nøkkelen til å forstå en av livets mest grunnleggende kjemiske reaksjoner.

Forskere har bekreftet den yngste planeten som noensinne er oppdaget. Den er under én million år gammel — praktisk talt en nyfødt i kosmiske målestokk. Den lille verdenen befinner seg fortsatt inne i det støvete skallet der den ble til. For første gang får vi et gløtt inn i hvordan planeter faktisk blir født.

Da Hunga Tonga hadde utbruddet i 2022, forventet forskerne det vanlige kaoset. I stedet oppdaget de noe uventet: den vulkanske skyen brøt aktivt ned en del av sin egen metanforurensning. Denne merkelige funnet kan faktisk vise seg å bli nyttig i kampen mot klimaendringene framover.

Tenk deg at du kan se én eneste dråpe fargestoff i et OL-svømmebasseng — og deretter greie å skille mellom to dråper som ser nesten helt like ut. Det er i bunn og grunn hva forskerne ved University of Toronto har fått til med sin nye nanoteknologi, og ærlig talt — det er ganske utrolig.