Bambu X2D lover å gjøre høytemperatur 3D-printing tilgjengelig med aktivt varmesystem og dobbel dyseteknologi. Men testingen min avslørte at dette kanskje ikke er det gjennombruddet selskapet har ledet oss til å forvente. Her er hva du faktisk får for pengene.

Når Mammotion sendte meg Luba 3 AWD-robotgressklipperen, trodde jeg nok dette ble nok en kjedelig autonom maskin. Det jeg fikk derimot, var en skikkelig racer som kartlegger hagen din helt på egen hånd — men den har noen merkelige sider du bør vite om før du kjøper.

Arkeologer har gjort et ekstraordinært funn ved et gammelegyptisk gravsted: et fragment av Homers Iliaden ble bevisst plassert inne i en 1600 år gammel mumie. Dette er første gang en gresk litterær tekst – og ikke magiske besvergelser – er funnet som en del av balsameringsprosessen. Funnet reiser fascinerende spørsmål om hvordan oldtidens egyptere så på gresk litteratur.

LG C6 OLED TV-en er utvilsomt lekker, men etter grundig testing er jeg fremdeles usikker på om den er verdt oppgraderingen fra fjorårsmodellen. Med mindre du nemlig går skikkelig stort.

I nesten 800 000 år har mennesker samlet på vakre steiner som ikke hadde noen åpenbar nytte. Nå har forskere oppdaget at våre nærmeste dyrelinger — sjimpanser — deler denne merkelige interessen. Det tyder på at vår forkjærlighet for krystaller kan være innebygd i DNA-et vårt.

Forskere har gjort en oppsiktsvekkende oppdagelse: En populær øgleart som mange har som kjæledyr, får kreft i svært høye tall. Det som kanskje virker som en ulykke, kan faktisk vise seg å være nøkkelen til å forstå – og kanskje bekjempe – kreft hos mennesker.

Og det virker som svaret har gjemt seg i disse fargerike, lille øglene hele tiden.

Etter å ha lest om en nylig matsikkerhetssak som involverte parasitter som Cyclospora, bestemte jeg meg for å undersøke hvilke apparater som faktisk hjelper med å sikre at grønnsakene våre blir kokt til en trygg temperatur. Her er hva jeg fant etter altfor mye research.

Hvert år skjer det noe magisk med Svartehavet – og jeg mener bokstavelig talt magisk. De vanligvis mørke vannmassene forvandles til en blendende turkis som faktisk kan sees fra verdensrommet. NASA har nettopp fanget det på bilde, og ærlig talt – jeg ble helt blown away. Tenk deg at du er en astronaut som svever om bord på Den internasjonale romstasjonen, og suser rundt Jorden i 28 000 kilometer i timen. Mesteparten av tiden ser planeten under deg ganske kjent ut – skyer, landmasser, det blå skimmeret fra havene. Men så passerer du et bestemt område mellom Europa og Asia, og noe rart fanger blikket ditt. Havet er ikke lenger den vanlige mørke fargen. I stedet gløder det turkis, som om noen har tømt en diger flaske med karibisk blå maling i vannet. Nei, dette er ikke en glitch. Og nei, du har ikke utilsiktet landet i et tropisk paradis. Du ser på Svartehavet, og det du opplever er en av naturens mest blendende sesongbaserte forvandlinger. Slik fungerer det: hver sen vår og tidlig sommer eksploderer massive algeblomster av mikroskopiske organismer kalt kokkolittoforer over hele Svartehavet. Dette er mikroskopisk planteplankton – bittesmå skapninger som du ikke engang kunne sett om én hadde landet på fingertuppen din. Men her kommer det virkelig spesielle: hver eneste av disse småelingene er dekket av tiny plater laget av kalsiumkarbonat, litt som om de går rundt i et迷你skall-antrekk. Når milliarder og milliarder av dem samles (og jeg mener milliarder – populasjonene kan nå astronomiske tall), fungerer alle disse reflekterende skallene som milliarder av små speil som sprer sollyset og forvandler vannet til den fantastiske melkeaktige turkise fargen. Det er virkelig et av disse "wow, naturen er utrolig"-øyeblikkene. Det som er enda kulere er at Svartehavet ikke alltid ser slik ut. Til andre tider av året overtar andre mikroskopiske alger kalt diatomer. Disse har skall av silika i stedet for kalsiumkarbonat, og de gir vannet et mørkere uttrykk – det dystre, nesten illevarslende utseendet Svartehavet vanligvis er kjent for. Så det er bokstavelig talt et hav med to personligheter avhengig av sesongen. Og det stopper ikke ved Svartehavet alene. Algeblomsten strekker seg inn i Bosporos – du vet, det smale sundet som renner rett gjennom Istanbul? Astronauter har fotografert det fra ISS, og du kan se de hvirvlende turkise mønstrene som følger strømmene på begge sider av kanalen. Hvor kult er ikke det? En av verdens mest historiske vannveier, som blir til kunst sett fra oven. Nå lurer du kanskje på: hvorfor bry vi oss om noen fine bilder av havet som skifter farge? Et rettferdig spørsmål, og her kommer det som faktisk betyr noe. For det første er disse algeblomstene som et vindu inn i helsen til marine økosystemer. Siden de er synlige fra verdensrommet, kan satellitter spore dem over enorme områder – steder der det ville vært utrolig vanskelig eller dyrt å sende forskningsfartøy for å samle vannprøver. Forskere kan overvåke endringer over tid og oppdage problemer før de blir katastrofer. Men her er det som virkelig fascinerer meg: disse tiny organismene spiller en enorm rolle for planetens helse. Kokkolittoforer absorberer karbondioksid mens de vokser – både fra atmosfæren og fra det omkringliggende vannet. Når de dør, synker noe av det karbonet til havbunnen og blir låst bort i århundrer eller enda lenger. På sett og vis hjelper disse usynlige små skapningene med å regulere Jordens klima ved å trekke karbon ut av sirkulasjonen. Vi tenker ofte på skoger som planetens lunger, men det viser seg at havene også utfører en massiv mengde karbonlagringsarbeid – mye av det takket være organismer vi ikke engang kan se. Så neste gang du ser på et kart og får øye på det store mørke vannmassene mellom Europa og Asia, husk: i noen måneder hvert år legger det ut en av de vakreste forestillingene på Jord. Og takket være satellitter som NASAs PACE får vi være vitne til det igjen og igjen fra hundrevis av kilometer above. Noen ganger er de mest ekstraordinære tingene de som gjemmer seg i fullt dagslys. Kilde: https://www.sciencedaily.com/releases/2026/07/260713084900.htm

I 1906 rammet en av de verste gruveulykkene i Europa. Hundrevis av mennesker omkom. Men da redningsmannskapene ga opp, var det fortsatt noen som holdt pusten. Det som skjedde videre høres ut som noe fra en overlevelsesthriller – bortsett fra at alt er trist nok til å være sant.

En forskergruppe har oppdaget en helt ny struktur i hjernen. Strukturen fungerer som en dørvakt og kontrollerer hva som kommer inn og ut av cellene. Denne lille portvakten kan vise seg å være avgjørende for både å forstå og kanskje forhindre Alzheimers sykdom.

Datasoner er sultne beist. De sluker strøm som om de var små land, og tar opp plass som kunne huset hele nabolag. Men forskere kan ha funnet en usannsynlig løsning – rett foran øynene våre. Den har faktisk vært inni deg hele tiden.

Noen av de mest fantastiske oppdagelsene skjer helt tilfeldig. Mens arbeidere graver et dreneringssystem i Thailand, snubler de over en skjult skatt som har ligget forseglet under en diger liggende Buddha-figur i over tusen år. Funnet gir historikerne et sjeldent innblikk i et gammelt kongedømme og de åndelige ritualene til mennesker som levde for 1300 år siden.

Har du noen gang møtt noen og med én gang følt at dere var på akkurat samme bølgelengde? Forskere tror det kan være mer enn bare tilfeldighet ved den følelsen – og det handler om usynlige energifelter som omgir oss.

Husker du de artige hagesprederne med de vrengte, slynglete slangene som sender vann i alle mulige retninger? Det viser seg at disse tilsynelatende latterlige greiene faktisk har hjulpet forskere med å knekke en av fysikkens mest varige gåter — og svaret er langt mer spennende enn du kanskje forventer.

Forskere har lagt fram spennende resultater fra en stor studie. Den viser at medisinen finerenone kan bremse tap av nyrefunksjon hos pasienter med kronisk nyresykdom – også blant dem uten diabetes. For de millionene av mennesker som lever med denne ofte symptomfrie tilstanden, kan dette være et skikkelig gjennombrudd.

Vi har alltid trodd at ville dyr ser på oss som den ultimate trusselen. Men ny forskning viser at dyr faktisk er ganske selektive med når de reagerer med frykt på mennesker — og dette er i ferd med å endre hvordan forskere tenker om naturvern.

I over hundre år klarte ikke forskerne å finne ut hvor en liten insektgruppe kalt Zoraptera hørte hjemme på det evolusjonære slektstreet. Nå har forskere i Kina løst gåten – og svaret er ganske overraskende.

I september 1900 krysset en beskjeden tropisk storm Karibien, nesten uten å vekke oppsikt. Men da den nådde Galveston i Texas, hadde den forvandlet seg til noe skremmende – en kategori 4-orm som skulle kreve tusenvis av liv og forandre værvarslingen for alltid. Historien om den natten jager oss fremdeles, og ærlig talt? Vi burde lytte nærmere til lærdommene den gir oss.