Forskere har utviklet bittesmå roboter – mindre enn én eneste celle – som bruker lys til å jakte på og samle opp bakterier. Tenk på dem som mikroskopiske oppryddingsgjenger. Robotene er så små at de kan operere direkte i bakterienes verden. Og de åpner for muligheter vi før bare drømte om.

Fysikere ved MIT har oppdaget at elektroner i et kvantemateriale kan organisere seg selv i mønstre som dannes på samme måte som iskrystaller i vann. Dette gjennombruddet kan hjelpe oss å forstå hemmelighetene bak materialer som kanskje en dag kan erstatte silisium i ekstremt kraftige datamaskiner.

Forskere har oppdaget en naturlig prosess i Arktis som kan gi en kraftig økning i skydannende partikler nær havisen. Funnet kan endre hvordan vi forstår oppvarmingen i Arktis og framtidige klimaprognoser.

Forestill deg at du holder på med rørarbeid som vanlig, og så finner du helt uventet en hel vegg full av gull verdt millioner. Akkurat dette skjedde med et anleggsteam i Belgia – og alle lurer på hvem som gjemte skatten der.

I 1964 fanget et forskningsskip et uklart bilde av noe som lignet en merkelig antenne på havbunnen. Konspirasjonsteoretikerne gikk amok — men sannheten er på et eller annet vis enda mer fascinerende enn noen alien-forklaring.

Forskere har funnet en ny måte å angripe bukspyttkjertelkreft på. De har genmodifisert en vanlig tarmbakterie til å fungere som en mikroskopisk fabrikk inne i selve svulsten. Der produserer den medisinen direkte der den trengs mest. Og når den kombineres med eksisterende behandlinger, ser resultatene ekstra lovende ut.

For omtrent 12 millioner år siden var Sør-Amerika vertskap for tidenes mest skremmende middagsselskap i forhistorien – og én diger krokodille var selve livet (og døden) på festen. Ny forskning avslører at Purussaurus neivensis ikke bare var nok en stor rovdyr; det var mesteren over alle i et økosystem så fullt av kjemper at til og med de beryktede «skrekkfuglene» måtte stille seg i kø.

Når forskerne undersøkte et gammelt egyptisk gravkammer nærmere, oppdaget de noe bemerkelsesverdig — ikke kaos, men nøye planlegging gjennom århundrer. Historien om én grav forteller oss noe vakkert om hvordan oldtidens egyptere behandlet sine døde.

Albert Einstein la inn en justeringsfaktor i de berømte likningene sine og kalte det senere sin største tabbe. Tiår etter at han forkastet den, kom den samme «feilen» tilbake med full kraft og ble vår ledende forklaring på hvorfor universet utvider seg stadig raskere. Her er den utrolige historien om hvordan en antatt feil endret hele kosmologien.

Tenk på det neste gang du nyter et stykke håndlaget ost: Bakteriene som skaper alle de komplekse smakene der, kan faktisk også være bra for magen din. Forskere har oppdaget at mikrobmengien bak noen herlige britiske oster kan ha en uventet bieffekt – nemlig å styrke tarmhelsen din.

James Webb-romteleskopet fortsetter å avsløre kosmiske mysterier, og den nyeste oppdagelsen kan være den rareste så langt – tusenvis av små, rubinrøde prikker strødd utover det tidlige universet som ingen helt kan forklare. Nå tror forskerne at de kanskje har funnet ut hva disse mystiske objektene er og hvor de tar veien når universet eldes.

Perseverance-roveren har fanget noe som fikk meg til å stoppe opp virkelig tenke over hvor vi hører hjemme i universet: Jorden, på vei til å forsvinne bak Mars-måne Phobos. Sett fra 195 millioner kilometer unna var hele planeten vår ikke mer enn én eneste lysprikk. La det synke inn en stund.

Forskere har debattert i tiår om planeten vår egentlig kan være én eneste, selvregulerende organisme — og ærlig talt er bevisene sterkere enn du kanskje tror.

Forskere har oppdaget at digoksin – et legemiddel som er over hundre år gammelt og koster mindre enn ti øre om dagen – kan redusere sykehusinnleggelser på grunn av hjertesvikt med 25 prosent. Tre nye studier fra Nederland tyder på at dette glemte legemidlet fortjener en plass i standard behandling av hjertesvikt igjen. Det kan potensielt endre måten leger behandler millioner av pasienter over hele verden på.

I et gjennombrudd som kunne vært hentet rett fra en sci-fi-roman, har forskere klart å dyrke en hjernebark fra musestamceller i et laboratoriefat. Men her kommer twistingen: Selv om mini-hjernen produserer de riktige ingrediensene, klarer den ikke helt å sette sammen oppskriften. Oppdagelsen lærer oss noe fascinerende om hva som gjør at ekte hjerner utvikler seg så presist — og hva som kanskje mangler når vi prøver å kopiere naturen.

Forskere har nylig oppdaget bitte små fossiler på 1,7 milliarder år som kan hjelpe oss å forstå et av biologiens største gåter: hvordan gikk vi fra mikroskopiske encellede organismer til alt fra eiketrær til blekkspruter? Det viser seg at svaret kanskje gjemmer seg på noen svært avsidesliggende og uventede steder på jorden.

Forskere har oppdaget at et vanlig næringsstoff kan være nøkkelen til å holde cellenes kraftverk unge og fungerende. Hemmeligheten? Et molekyl som holder mitokondriene dine smidige og tilpasningsdyktige - og det beste er at du kanskje allerede får i deg det gjennom kosten.

Tenk deg at du strekker hånda ned i en tom boks – bare for å oppdage at den egentlig er full av bitte små, usynlige ting som popper inn og ut av tilværelsen raskere enn du rekker å blunke. Slik har kvantemekanikken egentlig fortalt oss om det tomme rommet i nesten hundre år. Og nå kan forskerne endelig ha bevisene som backing det opp.

Forskere har oppdaget at et protein kalt GRK2, når det er inaktivt, hope seg opp i hjernecellene og skaper en ond sirkel som forverrer Alzheimers sykdom. Det beste av alt? De har funnet et stoff som kanskje kan bryte denne sirkelen.

Da 24 år gamle George Bird studerte en enslig stein i en skog i Derbyshire, var det noe som ikke stemte. Han kunne ikke slippe følelsen av at det var mer bak historien — og instinktet hans ledet arkeologene til å avdekke et 3700 år gammelt rituelt sted som hadde ligget rett foran nesa på alle.