Har du noen gang lurt på hvorfor enkelte beskriver transcendentale, nesten mystiske opplevelser i intime stunder? Hjernen din er i full gang med å skape noe ganske ekstraordinært under sex – og forskere hevder at du faktisk kan forsterke disse naturlig forekommende endrede bevisstlighetstilstandene.

Forskere har oppdaget at spenningen langs to av Californias farligste forkastninger er høyere enn på tusen år. Det mest oppsiktsvekkende? De har funnet et bestemt krysningspunkt som fungerer som en port — og akkurat nå står den vidåpen.

Ny forskning har avslørt noe som virkelig får historien om pest til å framstå i et nytt lys – og ærlig talt, det er ganske skremmende. Forskere har funnet bevis for at denne dødelige sykdommen allerede tok livet av mennesker for over 5000 år siden. Altså lenge før vi hadde byer, landbruk eller de beryktede rottene fra middelalderen.

I årevis slet jeg med en diger, brølende støvsuger. Så oppdaget jeg en liten, stillegående dims som tar seg av hverdagens rot uten alt maset — og sannelig har det forandret måten jeg rydder på.

I 1999 oppdaget en paleontolog et usedvanlig godt bevart fiskefossil i New Zealand. Funnet ble glemt i årevis. Så begynte sønnen hans på samme universitet — og alt endret seg. Nå er dette urgamle rovdyret endelig blitt offisielt navngitt, og det gir oss helt ny kunnskap om hvordan livet i havene så ut i fortiden.

Nesten i et helt århundre har kjempestore steiner i Death Valley beveget seg over ørkenen uten at noen har kunnet se hvordan. De etterlater seg lange, merkelige spor. Det hele lignet litt på et geologisk grøsserdrama. Forskerne ante ikke hva som foregikk. Nå vet vi endelig hva som skjedde — og ærlig talt? Naturen er mye mer spennende enn vi noen gang hadde forestilt oss.

Tenk deg at du går en rolig tur gjennom en tilsynelatende helt vanlig dal i Nederland. Uten å vite det, hviler det under føttene dine 3000 år med menneskelig historie. Det var akkurat situasjonen da arkeologene begynte å grave før et rutinepreget naturreservatprosjekt. Og det de fant? Rett og slett helt fantastisk.

En stor ny studie har fulgt over 110 000 mennesker i nesten ti år. Konklusjonen? Åtte vanlige konserveringsmidler som vi finner i maten vi spiser hver dag, er sterkt knyttet til økt risiko for høyt blodtrykk og hjertesykdom. Resultatene kan få deg til å tenke deg om to ganger før du legger varer i handlekurven.

Forskere ved Mayo Clinic har oppdaget et skjult reservesystem i nyrene som regulerer væskebalansen — helt atskilt fra den mekanismen vi trodde var den eneste i drift. Funnet kom fra en uventet kilde: et åtti år gammelt giktmedikament som absolutt ikke skulle ha virket. Og det kan kanskje endre måten vi behandler en alvorlig nyresykdom som rammer millioner av mennesker.

Noen bier har funnet et smart gjemmested der de kan kjøle seg ned når hetta blir uutholdelig — men andre har ikke den muligheten. Ny forskning viser at valget av bosted kan være avgjørende for om biene overlever i en oppvarmet verden. Og ærlig talt, funnene fikk meg til å revurdere alt jeg trodde jeg visste om disse travle pollinatorene.

To av fysikkens mest strålende teorier snakker rett og slett ikke sammen — men en sinnsyk spennende ny idé antyder at universet selv kan holde styr på alt som noensinne har skjedd, og at denne hukommelsen kan være nøkkelen til å forstå den mystiske mørke substansen som utgjør 95% av virkeligheten. Universet har et hukommelsesproblem. Nei, jeg snakker ikke om å glemme hvor du la nøklene — jeg mener at fysikken selv sliter med en dyp selvmotsigelse som har plaget forskerne i tiårvIS. Slik er situasjonen: Einsteins generelle relativitetsteori (som forklarer tyngdekraften og hvordan kosmos fungerer i stor skala) og kvantemekanikken (som styrer den lille verden av atomer og partikler) er begge utrolig vellykkede teorier. De er som to stjerner på hvert sitt lag som er fantastiske på sine posisjoner, men som absolutt ikke klarer å spille sammen på samme lag. Spenningen blir spesielt plagsom når vi prøver å forstå svarte hull, mørk materie, mørk energi og hvordan alt startet. Og her er greia — mørk materie og mørk energi? De er ikke bijlig detaljer. De styrer showet. Mørk materie utgjør omtrent 27% av universet, og mørk energi står for rundt 68%. Alt vi faktisk kan se og ta på — stjerner, planeter, deg, meg, morgenkaffen din — utgjør mindre enn 5%. Det er litt ydmykende, ikke sant? Så her blir det interessant. Noen forskere foreslår nå noe som høres nesten filosofisk ut: hva om informasjon i seg selv er det mest grunnleggende i virkeligheten — mer grunnleggende enn materie, energi, eller til og med rom og tid? De kaller dette rammeverket Quantum Memory Matrix (QMM), og ærlig talt, jo mer jeg leser om det, desto mer føles det som om universet prøver å si oss noe dypt. Grunnideen er slik: romtid er faktisk ikke glatt og kontinuerlig som vi vanligvis forestiller oss. I stedet er det laget av små, diskrete celler — litt på samme måte som digitale bilder er laget av piksler, bortsett fra at dette er piksler av selve virkeligheten. Og her kommer det vakre: hver av disse cellene kan lagre informasjon om alt som passerer gjennom den. Hver partikkel som suser forbi, hver kraft som virker i det området, hver interaksjon — de etterlater alle et kvantisk "avtrykk" i det lokale romtiden. Med andre ord: universet utvikler seg ikke bare. Det husker. Tenk på det et øyeblikk. Hver hendelse, hver interaksjon, hvert øyeblikk — alt blir tatt opp i selve rommets vev. Vi lever inne i en kosmisk dagbok som aldri glemmer. Dette bringer oss til et av de mest kjente problemene i fysikken: informasjonsparadokset til svarte hull. Svarte hull er så tette at ingenting, ikke engang lys, kan unnslippe dem. Ifølge Einsteins relativitetsteori er alt som faller inn i et svart hull borte for godt. Men her er vriene — kvantemekanikken sier at det er umulig. Informasjon kan aldri virkelig ødelegges. I årevis har fysikere revet seg i håret over denne selvmotsigelsen. QMM tilbyr en mulig vei ut: når materie faller inn i et svart hull, tar romtidcellene rundt det opp avtrykket. Når det svarte hullet til slutt fordamper (en prosess spådd av kvantefysikken), er ikke informasjonen tapt — den er allerede skrevet inn i romtidens hukommelse. Universet tok vare på kvitteringen. Men forskerne stoppet ikke der. De begynte å lure: hvis romtid husker alt gjennom tyngdekraften, hva med de andre fundamentale kreftene? Det viser seg at samme prinsipp gjelder. De sterke og svake kjernekreftene som holder atomer sammen etterlater også spor i romtiden. Selv elektromagnetisme — kraften bak lyn og magneter — endrer hukommelsestilstanden til romtidcellene. Dette førte dem til et bredere prinsipp de kaller geometri-informasjon dualitet. I bunn og grunn er ikke formen til romtiden bare påvirket av masse og energi (som Einstein lærte oss), men også av hvordan kvanteinformajon er fordelt — spesielt gjennom sammenfiltring, det skumle kvantefenomenet der partikler kan være forbundet på tvers av enorme avstander. Nå blir det virkelig sprøtt. Forskerne oppdaget at klumper av disse kvanteavtrykkene oppfører seg nøyaktig som mørk materie. De klumper seg sammen under tyngdekraften og forklarer hvorfor galakser spinner på måter som ikke gir mening hvis vi bare teller synlig materie. Ingen eksotiske nye partikler trengs — bare akkumulert hukommelse av alt som noensinne har skjedd. Og mørk energi? Den mystiske kraften som akselererer universets utvidelse? Når romtidceller blir mettet og ikke lenger kan ta opp ny informasjon, bidrar de til en restenergi i romtiden. Og her er det fantastiske: denne restenergien har nøyaktig den matematiske formen som den kosmologiske konstanten — leddet som representerer mørk energi i våre ligninger. Størrelsen matcher til og med det astronomene har observert. Mørk materie og mørk energi kan bokstavelig talt være to sider av samme informative mynten. De er ikke eksotiske stoffer — de er det som skjer når virkeligheten husker seg selv. Nå, her begynte hjernen min virkelig å spinne. Hvis romtiden har endelig hukommelse, hva skjer når den blir fullstendig full? Ifølge deres nyeste forskning (akkurat akseptert for publisering) kan svaret være et syklisk univers — et som går gjennom fødsel og død om og om igjen. Hver syklus av utvidelse og sammentrekning legger til mer entropi (基本上 et mål på uorden) til den kosmiske regnskapsboken. Når hukommelseskapasiteten er full, i stedet for å kollapse til en singularitet, "spretter" universet inn i en ny syklus med utvidelse. De anslår at universet vårt allerede har gått gjennom tre eller fire av disse syklusene, med færre enn ti gjenstående. Når alle syklusene er fullført, går universet inn i en endelig fase med langsom utvidelse — og ingen flere sprett. Dette betyr at universets sanne "informative tidsalder" er omtrent 62 milliarder år, ikke de 13,8 milliarder årene vi vanligvis snakker om. Vi har levd midt inne i en mye lengre historie. Selvfølgelig må jeg være ærlig med deg: dette er høyst teoretiske greier. Mye av denne forskningen er fortsatt under fagfellevurdering, og idéene er spekulative. Men det er noe dypt tilfredsstillende med dette rammeverket. Det tar to tilsynelatende uforenlige teorier og vever dem sammen gjennom et tredje konsept — informasjon — som viser seg å være fundamentalt for begge. Kanskje universet ikke bare er et sted der ting skjer. Kanskje det er et sted der alt som noensinne har skjedd etterlater et varig merke. Og kanskje, bare kanskje, er det det mørk materie og mørk energi har prøvd å fortelle oss hele tiden. Jeg vet ikke hva du tenker, men jeg synes det er merkelig trøstende. Vi er ikke bare på gjennomreise i et glembart kosmos. Vi er en del av et univers som husker alt — og denne hukommelsen er skrevet inn i selve virkelighetens stoff. Nå, hvis duunnskylder meg, må jeg gå og stirre på nattehimmelen en stund og føle meg passende betatt. --- Kilde: ScienceDaily — "Could cosmic memory explain dark matter, dark energy, and black holes?"

Jeg har alltid tenkt at Honda hadde saken under kontroll når det kommer til pålitelig utendørsutstyr. Men etter å ha sett nærmere på hvordan disse to batteridrevne gressklipperne stiller opp mot hverandre, fant jeg noe uventet: den godt etablerte merkevaren holder på å bli tatt igjen, og resultatene er temmelig slående.

Vitenskapen har avdekket noe ekstraordinært. Det viser seg at en gratis, ukomplisert aktivitet kan gjøre deg lykkeligere, dempe stress og koble deg sterkere til verden rundt deg. En mulighet de fleste har gått glipp av — uten å vite om det. La meg fortelle deg om undringens kraft.

Over 9 000 mystiske objekter er observert langs USAs kystlinje, og meldingene tar ikke slutt. Militaire veteraner, tidligere marineoffiserer og til og med Pentagon tar disse undervannsfenomenene på alvor – og ærlig talt, etter å ha gravd meg ned i denne historien, tror jeg du kommer til å gjøre det samme. --- Ok, jeg må være ærlig med deg. Jeg falt ned i et kaninhull denne uken, og jeg sliter fortsatt med å finne veien ut igjen. Det startet helt uskyldig – jeg så noe på nettet om «undervanns-UFOer», rullet litt med øynene (for kom igjen, sant?), og klikket likevel på artikkelen fordi nysgjerrigheten vant. Tre timer senere hadde jeg falt ned i det mest fascinerende internett-kaninhullet i mitt liv. ## Hva skjer der ute? Siden august 2025 har en app ved navn Enigma samlet inn rapporter om mystiske objekter nær USAs kystlinjer og vannområder. Og når jeg sier «samlet inn rapporter», mener jeg over 9 000 observasjoner. NITUSEN TUSEN. Det er ikke en skrivefeil, og det er ikke et lite tall verken på den ene eller andre måten. De fleste rapportene kommer fra California og Florida – sannsynligvis fordi disse statene har lengst kystlinje og flest folk som stirrer utover havet. Men likevel. Det er mange mennesker som ser mye rart i vannet. Nå, her blir det interessant. Dette er ikke bare folk som påstår de har sett lys på himmelen. Dette er det forskerne kaller USOs – Unidentified Submerged Objects, eller p-norske: uidentifiserte nedsenkede objekter. Det nøkkelordet der er «nedsenket». Disse objektene blir observert i vannet, og ifølge vitnebeskrivelser ser noen av dem ut til å fyke fram og tilbake mellom luft og vann i hastigheter som får deg til å svimmel. Vi snakker om flere hundre kilometer i timen. I vann. Hvis noen ikke husker fysikk fra videregående, er vann omtrent 800 ganger tettere enn luft. Så å bevege seg fort gjennom vann er... ganske, ganske vanskelig. Og likevel. ## Den berømte Tic-Tac-hendelsen Hvis du har hørt noe om undervanns-UFOer eller USOs, har du sannsynligvis hørt om «Tic-Tac»-hendelsen. Den skjedde i 2004, utenfor kysten av San Diego, og den har blitt selve gullstandarden for denne typen møter. Slik gikk det til: Marinekommandør David Fravor fløy et F/A-18F kampfly da han oppdaget en radar-anomali omtrent 160 kilometer utenfor kysten. Da han kikket ned, så han noe hvitt og avlangt som svevde rett over skumtoppene – ingen vinger, ingen exhale, ingenting som lignet på noe fly han kjente igjen. Objektet var omtrent 14 meter langt og dukket opp på både infrarøde sensorer og vanlige lyssensorer. Nå kommer det virkelig spesielle. Da Fravor prøvde å avskjære det – du vet, slik militærpiloter gjør når de ser noe mistenkelig – forsvant objektet praktisk talt. Det akselererte så fort at sensorene ikke engang klarte å holde følge med det. Ingen exhalspor. Ingen lydbang. Bare... borte. Denne hendelsen var gradert i over ti år. En uklar video lekket ut og ble stort sett oversett i årevis. Så, i 2017, publiserte New York Times en artikkel om den, og plutselig snakket alle om Tic-Tacs. Fravor vitnet for Kongressen i 2023, og jeg så deler av den høringen. La meg si deg, denne mannen høres ikke ut som en som prøver å bli kjent eller selge bøker. Han høres ut som en marineoffiser som så noe han ikke kan forklare, og det har tydeligvis plaget ham i nesten 20 år. ## Hva mener ekspertene? Ikke alle er klare til å si «det er romvesener» (og ærlig talt, som en som er opptatt av vitenskap, setter jeg pris på den forsiktigheten). Men pensjonert viseradmirals Tim Gallaudet, som var marinens sjefmeteorolog, har undersøkt disse fenomenene i år. Og hans konklusjon? «Jeg tror ikke de er fra den naturlige verden slik vi kjenner den,» har Gallaudet uttalt. «De kan komme fra Jorden, men jeg tror ikke de tilhører planteriket og dyreriket slik vi kjenner dem.» Wow. Det er et stort utsagn fra en kar som har brukt hele karrieren i marinen. Han er ikke den eneste heller. Andre militære og etterretningsfolk har stått fram, og det var til og med et tverrpolitisk initiativ i Kongressen for å endre den offisielle terminologien fra «Uidentifiserte luftfenomener» (UAPs) til «Uidentifiserte anomaliske fenomener» – en liten, men betydningsfull endring som erkjenner at disse objektene kanskje holder på med ting i vannet, ikke bare i lufta. Pentagon har sluppet noe opptak og dokumentasjon, selv om mange tilfeller fortsatt er offisielt «uoppklart». I et nylig offentliggjort videoopptak kalt «Orbs Over the Pond» beskrev analytikerne en «plasmaaktig sfære» som endret form og lysstyrke før den forsvant etter 45 minutter. Deres beste forklaring? Sollys som reflekteres på snø. Men de innrømmet at det bare var en gjetning med «lav tillit». ## Fysikkproblemet Her er det som virkelig holder meg våken om natten med denne historien. Disse objektene, hva de enn er, ser ut til å bryte med noen ganske grunnleggende fysiske lover. Admiral Gallaudet sa det slik: «Så langt har vi ikke bygget noe som kan bevege seg så fort i vannet og som ikke endrer hastighet fra vann til luft. Mange har hatt superrask akselerasjon og tatt høyrevinklete svinger. Vi har ennå ikke klart å konstruere kjøretøy som kan gjøre det.» Tenk på det. Høyrevinklete svinger i høy hastighet. Sømløse overganger mellom vann og luft uten å bremse. Ingen synlig framdriftssystem. Dette er ikke bare «rart» – det er umulig ut fra vår nåværende forståelse av teknologi. Kan det være en ikke-romvesen-forklaring? Kanskje. Radarfeil. Atmosfæriske fenomener. Gradert militær teknologi vi ikke kjenner til. Men når du stabler opp hundrevis eller tusenvis av troverdige observasjoner fra vanlige folk, militærpiloter og radaroperatører, begynner «det er alt en feil»-forklaringen å bli litt tynn. ## Så hva er konklusjonen? Se, jeg er ikke her for å fortelle deg hva du skal tro. Jeg er bare her for å fortelle deg at dette er en ekte historie med ekte bevis og ekte mennesker – inkludert pensjonerte militæroffiserer – som tar dette på alvor. Regjeringen har opprettet arbeidsgrupper. Kongressen har holdt høringer. Observasjonene fortsetter å komme inn. Enten disse objektene er utenomjordiske besøkende, en eller annen ukjent naturfenomen, eller noe helt annet, tror jeg vi alle kan bli enige om at havet er et av de minst utforskede stedene på vår egen planet. Vi vet mer om overflaten til Mars enn vi vet om bunnen av Marianergropen. Kanskje det som er der ute har gjemt seg i det skjulte hele tiden – bokstavelig talt under bølgene. Og kanskje det er på tide vi begynner å se nærmere på hva som svømmer rundt i vår egen bakgård før vi begynner å rette teleskopene mot stjernene. Én ting er sikker: Jeg kommer absolutt til å holde et langt mer våkent øye med vannet neste gang jeg drar til stranden. Bare i tilfelle. --- Kilde: https://www.popularmechanics.com/military/a71606823/underwater-ufo-sightings

Du har sikkert hørt om El Niño. Men visste du at én eneste El Niño-hendelse på slutten av 1870-tallet kan ha tatt livet av opptil 50 millioner mennesker? Denne glemte katastrofen gir oss noen skremmende lærdommer for verden vi lever i nå.

En katastrofe de fleste aldri har hørt om

La meg spørre deg: Hva tror du var den dødeligste hendelsen de siste 150 årene? Første verdenskrig? Spanskesyken i 1918? Begge var absolutt forferdelige, ingen tvil om det. Men her er greia – det finnes en katastrofe som tok like mange liv (kanskje flere) som nesten ingen snakker om. Og det merkelige? Den ble forårsaket av noe de fleste av oss lærte om på geografitimen: et værmønster.

Fra 1876 til 1878 utløste en global klimahendelse hungersnøder som tok livet av anslagsvis 50 millioner mennesker i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Det var omtrent tre år, tre kontinenter, og et dødstall som får de fleste katastrofer til å virke som en liten feil på listen. Forskere har kalt det «sannsynligvis den verste miljøkatastrofen som noensinne har rammet menneskeheten.» Og likevel – når var sist du hørte noen nevne det?

Så hva er egentlig El Niño?

La meg forklare dette på vanlig norsk, for vitenskapen er faktisk ganske fascinerende (og med fascinerende mener jeg skremmende når du forstår det).

Du vet de passatvindene som blåser over Stillehavet? Normalt skyver de varmt vann fra Sør-Amerika vestover mot Asia. Dette skaper en slags transportør der kaldt vann stiger opp fra dypet nær Amerika. El Niño oppstår når passatvindene svekkes eller snur. Det varme vannet skylrer tilbake østover, det kalde oppstrømmet stopper, og plutselig spiller hele Stillehavet etter andre regler. For Nord-Amerika betyr dette vanligvis mildere vintre i nord og flom i sørvest.

La Niña er egentlig det motsatte – passatvindene blir ekstra sterke og skyver alt det varme vannet mot Asia. Disse mønstrene er en del av det som kalles ENSO, eller Den sørlige oscillasjonen, og de har pågått i tusenvis av år. Men iblant blir de ville.

Den perfekte stormen (bokstavelig talt)

I 1877 ble verden rammet av en super-El Niño – en av de sterkeste som noensinne er registrert. Minnesota hadde sin varmeste vinter noensinne. Land over hele kloden opplevde brutale tørker. Men her er det som virkelig fascinerer meg: Forskere tror nå at El Niño alene ikke var hele skylden. Det var mer som sluttstøtet i et en-to-tre-slag.

Årene før 1877 hadde allerede hatt kjølige forhold i det tropiske Stillehavet. I tillegg var det noe som het en indisk havdiode – et lignende klimafenomen i Indiahavet som gikk helt av skaftet. Atlanterhavet var også uvanlig varmt. Alt dette skjedde på akkurat feil tidspunkt, og skapte det forskerne kaller «de perfekte betingelsene for katastrofe.» Og så gjorde menneskene det verre.

Menneskelige faktorer

Dette er delen som virkelig får meg til å tenke. Tørkene utløste hungersnødene, ja. Men forskerne som studerte denne hendelsen fant ut at grunnen til at disse tørkene ble katastrofale, ikke bare var været – det var oss.

«Politiske og økonomiske faktorer, spesielt neglisjeringen eller ødeleggelsen av tradisjonelle systemer for vann- og kornlagring, var ansvarlige for å forvandle mislykkede avlinger til masse-dødelighet av hidtil usett omfang,» skrev de.

Tenk på det. Folk hadde drevet jordbruk på disse områdene i generasjoner og utviklet systemer for å lagre korn og håndtere vann. Koloniimperiene og lokale myndigheter enten ignorerte disse systemene, ødela dem eller lot være å vedlikeholde dem. Da klimaet slo til, fantes det ingen buffer.

Forfatterne av den studien fra 2018 i Journal of Climate var brutalt ærlige: El Niño og klimahendelsene i 1876-78 «var med på å skape de globale ulikhetene som senere skulle karakteriseres som 'første verden' og 'tredje verden.» Det er tungt å tenke på. Et værmønster omformet bokstavelig talt den globale økonomien og ulikhetene vi fremdeles sliter med i dag.

Kan det skje igjen?

Her blir det interessant. Forskere sammenlignet El Niño-en i 1877-78 med andre super-El Niño-hendelser de siste tiårene: 1982-83, 1997-98 og 2015-16. Statistisk sett var 1877-hendelsen ikke markant sterkere enn disse. Så ja, super-El Niño-hendelser skjer. De har skjedd før, og de vil skje igjen.

Den gode nyheten? Vi lever ikke i 1870-årene. Moderne landbruk overvåker disse mønstrene nøye. Ingen forventer hungersnød på den skalaen. Vi har tidlige varslingssystemer, internasjonale hjelpeorganisasjoner og landbruksvitenskap som 1800-tallet rett og slett ikke hadde.

Men – og det er alltid et men – denne gangen er det en ny faktor med i bildet: klimaendringene. Havene våre er varmere nå enn de var for bare noen tiår siden. Det betyr at når den neste super-El Niño-en treffer, treffer den en verden som allerede har feber.

Hva kan vi lære?

En forsker, Vimal Mishra fra Indian Institute of Technology Gandhinagar, sa det slik: Den store hungersnøden i 1876-78 «gir oss en idé om hvordan vi kan være bedre forberedt. Den viser deg dette er det verste som kan skje.»

Jeg liker den innfallsvinkelen. Det handler ikke om å være redd for El Niño. Det handler om å innse at vi lever i en verden der klimaet kan virkelig ødelegge sivilisasjonen, og det beste forsvaret er forståelse, forberedelse og å ikke rive ned systemene som holder oss trygge når alt går bra.

Vi kan ikke stoppe El Niño. Men vi kan sørge for at vi ikke står handlingslammet når den kommer. Den neste super-El Niño-en kommer. Spørsmålet er: vil vi være klare?

I flere år har strømbrudd ødelagt arbeidsdagen min. Nå har jeg testet en rimelig løsning som har ligget rett foran øynene mine på Amazon — og den kan være det beste tech-kjøpet for hjemmekontoret ditt i år.

Forskere har gjort en overraskende oppdagelse. Populære slankemedisiner som Ozempic og Wegovy – som også brukes mot diabetes – ser ut til å ha en effekt som går langt utover det å dempe sulten. Ny forskning tyder nemlig på at disse medikamentene også kan redusere voldelig atferd, ved å endre hvordan folk reagerer på impulser og alkohol. Her er hva funnene betyr, og hvorfor forskerne er så fascinert.

Vaquitaen – verdens minste og mest truede turn – har i årtier forsvunnet fra Mexicos Californiabukt. Med bare en håndfull igjen i naturen, kjører nå forskerne et kappløp mot utryddelse. De bruker banebrytende 3D-skanning for å lage et detaljert digitalt register før det er for sent.

Ny forskning tyder på at kroppene våre kanskje allerede har verktøyene for regenerering gjemt dypt inne i seg – vi har bare ikke funnet ut hvordan vi kan låse dem opp ennå. Et team ved Texas A&M har oppdaget en tostegs tilnærming som kan forandre alt vi trodde vi visste om menneskelig helbredelse.

Forskere har oppdaga en ny vill edderkoppart i Ecuadors Amazonas som ser helt lik ut som en dødelig sopp som vokser på artsfeller. Snakk om å leke med ilden! Denne slu lille edderkoppen har utvikla en utrolig spesifikk forkledning som kanskje er den skumleste overlevelsestrategien i hele dyreriket.